Kari Jaquessons siste utspill: "Man HAR ikke fedme, man ER feit"

Poly - jeg opptrådte også sånn som du beskriver her. Det er sånn jeg gjør når jeg ikke vil vise min egen sårhet - jeg tøffer meg i trynet og later som om ting er med overlegg.

For noen er det da faktisk sånn det er. For andre ikke. Jeg vil si at når man nærmer seg et en størrelse hvor man ikke lenger får hverken klær eller sko, ikke kan sitte i stoler og hverdagslige ting er et stort problem så er de fleste som fremdeles tøffer seg neppe oppriktige.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Poly - jeg opptrådte også sånn som du beskriver her. Det er sånn jeg gjør når jeg ikke vil vise min egen sårhet - jeg tøffer meg i trynet og later som om ting er med overlegg.

For noen er det da faktisk sånn det er. For andre ikke. Jeg vil si at når man nærmer seg et en størrelse hvor man ikke lenger får hverken klær eller sko, ikke kan sitte i stoler og hverdagslige ting er et stort problem så er de fleste som fremdeles tøffer seg neppe oppriktige.

Du har helt sikkert rett i mange tilfeller altså, men det finnes jo hele slekter som er sånn og hele bygder og det er ikke alle som synes det er spesielt traumatisk og skamfullt å være overvektig. Jeg tror jeg hadde trådt veldig feil noen ganger om jeg hadde antatt at alle med BMI over 30 eller 40 for den del automatisk har svært kompliset forhold til mat altså.

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Du har helt sikkert rett i mange tilfeller altså, men det finnes jo hele slekter som er sånn og hele bygder og det er ikke alle som synes det er spesielt traumatisk og skamfullt å være overvektig. Jeg tror jeg hadde trådt veldig feil noen ganger om jeg hadde antatt at alle med BMI over 30 eller 40 for den del automatisk har svært kompliset forhold til mat altså.

Finnes det hele bygder med superhøy BMI?

Det var jeg ikke klar over. Det var igrunnen ganske interessant.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Finnes det hele bygder med superhøy BMI?

Det var jeg ikke klar over. Det var igrunnen ganske interessant.

Jepp. Det er helt enorme forskjeller. Jeg jobbet et sted hvor det var mye sosial nød og mye arbeidsledighet og dermed mye stillesitting blant folk. Jeg vil anslå at omtrent 80 % på min alder, da ca 30 år, lå på BMI rundt 30-35 eller mer. Det var helt vanlig og jeg tror virkelig ikke at alle av disse hadde kompliserte spiseforstyrrelser eller stor skam rundt det altså. Det var så vanlig at de var mer sånn "bør sikkert gå ned i vekt, men jeg har det fint som jeg har det".

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jepp. Det er helt enorme forskjeller. Jeg jobbet et sted hvor det var mye sosial nød og mye arbeidsledighet og dermed mye stillesitting blant folk.

Da jeg var på konsultasjon på Aleris, møtte jeg en dame fra et ganske lite sted i Finnmark. Hun fortalte at seksten personer fra bygda hennes hadde blitt vektoperert. Og det er et lite sted, altså, for hele kommunen har et innbyggertall på litt over 2000.

[pippo]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jepp. Det er helt enorme forskjeller. Jeg jobbet et sted hvor det var mye sosial nød og mye arbeidsledighet og dermed mye stillesitting blant folk. Jeg vil anslå at omtrent 80 % på min alder, da ca 30 år, lå på BMI rundt 30-35 eller mer. Det var helt vanlig og jeg tror virkelig ikke at alle av disse hadde kompliserte spiseforstyrrelser eller stor skam rundt det altså. Det var så vanlig at de var mer sånn "bør sikkert gå ned i vekt, men jeg har det fint som jeg har det".

Du sier at det var sosial nød og arbeidsledighet, men at overspisingen foregikk fordi de fleste hadde det "fint som jeg har det"? Jeg tror ikke de hadde det fint, og jeg tror overspising ofte forekommer når man ikke har det fint.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av pippo, her.

Du sier at det var sosial nød og arbeidsledighet, men at overspisingen foregikk fordi de fleste hadde det "fint som jeg har det"? Jeg tror ikke de hadde det fint, og jeg tror overspising ofte forekommer når man ikke har det fint.

Kompliserte spiseforstyrrelser som at man har et enormt sug etter søtsaker eller hva som en finnes, med overspising og skamfølelse etterpå er en helt annen liga enn de sosiale problemene som jeg tenker på her. Jeg sier ikke at folk var helt sinnsykt ulykkelige heller, men var i et miljø hvor man hadde annet å streve med enn vekten, ikke hadde så stort fokus på økologisk mat fra bunnen av, riktig måte å mosjonere på og pulsklokkene var mindre hyppig i bruk enn playstationene. Men matinntaket var ikke et symptom på et underliggende psykisk problem.

[pippo]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Kompliserte spiseforstyrrelser som at man har et enormt sug etter søtsaker eller hva som en finnes, med overspising og skamfølelse etterpå er en helt annen liga enn de sosiale problemene som jeg tenker på her. Jeg sier ikke at folk var helt sinnsykt ulykkelige heller, men var i et miljø hvor man hadde annet å streve med enn vekten, ikke hadde så stort fokus på økologisk mat fra bunnen av, riktig måte å mosjonere på og pulsklokkene var mindre hyppig i bruk enn playstationene. Men matinntaket var ikke et symptom på et underliggende psykisk problem.

At matinntaket ikke er symptom på et underliggende psykisk problem stiller jeg meg tvilende til. For mange er kjedsomhet, dårlig selvtillit/selvfølelse, å ikke føle seg nyttig mm. mer enn alvorlige nok psykiske vansker til at overspising forekommer. At man ikke kaller det kompliserte/alvorlige spiseforstyrrelser kan jeg gå med på, men det er jo ofte det som blir resultatet etterhvert.

[Brutus_]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Kompliserte spiseforstyrrelser som at man har et enormt sug etter søtsaker eller hva som en finnes, med overspising og skamfølelse etterpå er en helt annen liga enn de sosiale problemene som jeg tenker på her. Jeg sier ikke at folk var helt sinnsykt ulykkelige heller, men var i et miljø hvor man hadde annet å streve med enn vekten, ikke hadde så stort fokus på økologisk mat fra bunnen av, riktig måte å mosjonere på og pulsklokkene var mindre hyppig i bruk enn playstationene. Men matinntaket var ikke et symptom på et underliggende psykisk problem.

Dette er det man ser i stadig større deler av USA og UK nå. Sosial nød blir en ond sirkel med elendig ernæring fra spedbarnsalderen av, rusproblematikk, arbeidsløshet over flere generasjoner. Ghettoisering med områder som skys av middelklassene. Disse folka er ikke fete av trøstespising, men fordi de stapper i seg det som er billig, tilgjengelig og godt. Den skotske friterte marsbaren med cola er vel den beste metaforen på dette i en eneste matrett. Fett, på fett, sukker på sukker. Sitting i sofa, såpeserier eneste å se frem til er fyll med likesinnede på nærmeste pub.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Poly - jeg opptrådte også sånn som du beskriver her. Det er sånn jeg gjør når jeg ikke vil vise min egen sårhet - jeg tøffer meg i trynet og later som om ting er med overlegg.

Ja. For det er bare her inne jeg springer rundt og forteller om mitt trøblete forhold til mat og godterier. Sånn bortsett fra FP så er det bare mannen min som er orientert om at jeg har et problem. Alle de andre bare ser at jeg spiser. Skryter av smaken og ber om oppskrift kan jeg også finne på å gjøre. Jeg mener jo oppriktig at det smaker godt; i hvert fall den første biten.