Det jeg ser som problemet med Knausgård

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

De er utgitt som roman, noe som visstnok er temmelig vesentlig for forlagets sannsynlighet for søksmål.

Forskjellen på Knausgård og tabloider er først og fremst at det ikke er snev av sladder, skadefryd og skandalesus over fortellingen hans. Alle skjønner jo at det må være mye fiksjon, det finnes ingen mulighet til å huske sidelange detaljer om vær og snøforhold år bak i tid, i tillegg til de nevnte dialogpassasjene fra barndommen. Jeg regner alle jeg leser om som romanfigurer, men at de fleste hendelsene har funnet sted mer eller mindre som beskrevet.

Jeg kan fint beskrive inngående over flere sider hvor kaldt det var nyttårsaften 1996 jeg, altså. Og hvor alle sto og hvilken farge genseren til Gylve hadde. Det trenger faktisk ikke være fiksjon bare fordi det er detaljert. Og Knausgård selv sier jo at han skriver sitt liv.