Det jeg ser som problemet med Knausgård

[Kanina]

Men ærlig talt: spiller det noen rolle hvorvidt han utleverer seg selv mer enn andre? Og spiller det noen rolle hvorvidt han er den stakkars misforståtte, nå selvransakede martyren eller om han er en selvsentrert overkjørende drittsekk? På det faktum at han utleverer intime situasjoner med andre, identifiserbare mennesker? For det er jo det som er kjernen.

Opprinnelig lagt inn av Kanina, her.

Men ærlig talt: spiller det noen rolle hvorvidt han utleverer seg selv mer enn andre? Og spiller det noen rolle hvorvidt han er den stakkars misforståtte, nå selvransakede martyren eller om han er en selvsentrert overkjørende drittsekk? På det faktum at han utleverer intime situasjoner med andre, identifiserbare mennesker? For det er jo det som er kjernen.

Nei, det spiller ingen rolle i det hele tatt.

Det er ikke greit å gjøre det han har gjort.

[Java]

Opprinnelig lagt inn av Kanina, her.

Men ærlig talt: spiller det noen rolle hvorvidt han utleverer seg selv mer enn andre? Og spiller det noen rolle hvorvidt han er den stakkars misforståtte, nå selvransakede martyren eller om han er en selvsentrert overkjørende drittsekk? På det faktum at han utleverer intime situasjoner med andre, identifiserbare mennesker? For det er jo det som er kjernen.

Han fremstiller ikke seg selv som misforstått. Han fremstiller seg selv bunnløst ærlig i mange situasjoner der han behandler andre på en sjofel måte. Han beskriver hvor kjip han selv er. Med unntak av faren hans er det ingen andre mennesker i bøkene jeg oppfatter som dårlige mennesker. Jeg oppfatter dem som sammensatte og spennende mennesker. Det rettferdiggjør ikke at han tar seg friheten å utlevere situasjoner med dem, men det er ingen andre han beskriver så bedritent som seg selv.

Opprinnelig lagt inn av Java, her.

Han fremstiller ikke seg selv som misforstått. Han fremstiller seg selv bunnløst ærlig i mange situasjoner der han behandler andre på en sjofel måte. Han beskriver hvor kjip han selv er. Med unntak av faren hans er det ingen andre mennesker i bøkene jeg oppfatter som dårlige mennesker. Jeg oppfatter dem som sammensatte og spennende mennesker. Det rettferdiggjør ikke at han tar seg friheten å utlevere situasjoner med dem, men det er ingen andre han beskriver så bedritent som seg selv.

Han fremstiller seg selv I HØYESTE GRAD som misforstått. Hans geni erkjennes nesten bare av ham selv.

[nolo]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Han fremstiller seg selv I HØYESTE GRAD som misforstått. Hans geni erkjennes nesten bare av ham selv.

Det er jeg ikke enig i. Geniet hans erkjennes vel av veldig mange, både lesere her inne, og litteraturkjennere og kritikere.

Og jeg syns det er veldig god litteratur, selv om jeg helt klart forstår at det kan være ubehagelig å figurere i romanene hans. Jeg hadde hatet det selv. Men jeg hadde vært interessert i romanskikkelsen Karl Ove selv om det ikke var en 'virkelig' person, akkurat som jeg er interessert i romanskikkelsene Harry Potter eller Kurt Wallander, nettopp fordi han er kompleks og interessant.