Dele pensjonspoeng ved omsorg for barn

[Maverick]

Har ikke satt meg noe særlig inn i dette, men skjønner ikke helt poenget, eller for å si det på en annen måte: Det kan da like gjerne gå kraftig utover de mennene (eller kvinnene, for den del!) som har en partner som absolutt vil være hjemme og forsørges, da synes jeg det er en dårlig deal for de om de i tillegg til å ha jobbet ræva av seg må dele av godene det fører med seg også. Etter et brudd, that is.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Har ikke satt meg noe særlig inn i dette, men skjønner ikke helt poenget, eller for å si det på en annen måte: Det kan da like gjerne gå kraftig utover de mennene (eller kvinnene, for den del!) som har en partner som absolutt vil være hjemme og forsørges, da synes jeg det er en dårlig deal for de om de i tillegg til å ha jobbet ræva av seg må dele av godene det fører med seg også. Etter et brudd, that is.

Jah, right. Alternativt er du en superduper tøffelfjott hvis du har en kone som ABSLOUTT insisterer på å være hjemme og du selv må jobbe ræva av deg og du faktisk går med på det uten å ville. Tru´kke det er flesteparten altså.
Men det er nok av svært karriereorienterte, ambisiøse egomenn som synes det er helt topp med hjemmeværende eller deltidsjobbende kvinne, alternativt at de aldri er hjemme og tar null ansvar slik at kona MÅ være hjemme for at det skal gå i hop. Alternativ at mann og kone i samråd har bestemt at det er best for deres familiesituasjon for en lengre periode at en går hjemme.

[Teofelia]

Jeg lurer på følgende: er forslaget lagt opp slik at alle pensjonspoeng skal deles? Også mellom ektefeller som begge har jobbet 100 %? Og uavhengig av lengde for opparbeidelsen av poengene? Hvis han (for å velge den statistisk sansynlige varianten) velger en utdannelse og jobb som gir god uttelling lønnsmessig, mens hun velger et lavtlønnsyrke, skal hun da ende opp med "en halv direktørpensjon" ved skilsmisse? Og hun som er hjemmeværende til ungene flytter hjemmefra, har hun virkelig "bidratt likt til familiens økonomi" alle disse årene, eller har hun først og fremst dillet de siste ti årene og ikke bidratt med annet enn utgifter? Og hvordan skal dette beregnes etter en intelligent modell i så fall?

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Eh ... kanskje jeg hadde misforstått? Er forslaget slik at mannen skal gi en andel av sine pensjonspoeng til kvinnen som har vært hjemmeværende?

Slik jeg forstår det, så skal pensjonspoengene deles likt mellom ektefellene, eller i alle fall at hun skal ha en andel av hans. Det vil vel ikke ha så mye å si for staten egentlig.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Jah, right. Alternativt er du en superduper tøffelfjott hvis du har en kone som ABSLOUTT insisterer på å være hjemme og du selv må jobbe ræva av deg og du faktisk går med på det uten å ville. Tru´kke det er flesteparten altså.
Men det er nok av svært karriereorienterte, ambisiøse egomenn som synes det er helt topp med hjemmeværende eller deltidsjobbende kvinne, alternativt at de aldri er hjemme og tar null ansvar slik at kona MÅ være hjemme for at det skal gå i hop. Alternativ at mann og kone i samråd har bestemt at det er best for deres familiesituasjon for en lengre periode at en går hjemme.

Jepp. Så å fremstille det som at kvinnen snylter på mannen og i tillegg er så frekk at hun forlanger pensjonspoeng, blir bare for dumt. Den som jobber redusert gjør jo det for familien, seg selv inkludert. I likhet med de fleste som jobber utenfor hjemmet, antar jeg.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jepp. Så å fremstille det som at kvinnen snylter på mannen og i tillegg er så frekk at hun forlanger pensjonspoeng, blir bare for dumt. Den som jobber redusert gjør jo det for familien, seg selv inkludert. I likhet med de fleste som jobber utenfor hjemmet, antar jeg.

Men er du ikke enig i at dette normalt bare gjelder innefor visse rammer?

Hvis en kvinne (for å fortsette i det tradisjonelle eksempelet) er hjemme med tre små barn, mens han jobber 150 % og kanskje reiser mer enn han er hjemme, så er jeg med på at hun bidrar til familiens økonomi ved å gjøre det mulig for ham å ha den jobben han har. Når det har gått 15 år, ungene går på videregående eller bor på hybel og klarer seg fint selv, så synes i alle fall ikke jeg at man bidrar til det økonomiske fellesskapet lenger, om man ikke har egen inntekt. Mener du fortsatt at det er logisk at paret skal måtte dele de verdiene som han opparbeider da?

[Milfrid]

Det får da være måte på hva staten skal regulere. Enig med Høyre, dette kan reguleres privat, uten at state skal blande seg. Om en velger å gå hjemme, kvinne eller mann, så må man sørge for at man har et økonomisk sikkerhet mht framtiden. Har man ikke det, da er man dum. Og de mener jeg ikke at er statens oppgave å sørge for at man kan være dum. As in der er ikke nødvendigvis dumt å være deltidsarbeidende eller hjemmeværende noen år, med det er usannsynlig dumt å ikke være klar over at de har økonomiske konsekvenser ut over tapt inntekt de årene enn gjør det. Og noen pensjonspoeng fra mannen gjør en ikke nødvendigvis bedre rustet til å klare hverdagen om partneren tar din hat og går.

Ellers jeg litt over bildet av mannen som jobber seg i hel. Det stemmer helt sikkert i mange tilfeller. Men jeg tviler på at det er ufrivillig, i alle fall ikke her i expatland. Selv om jeg særdeles glad jeg er velsigne med en ektefelle som kommer hjem til normal tid og bidrar. Jeg hadde blitt usedvanlig bitchete om jeg hadde vært gift med ektefellene til et par av venninnene mine - som kommer hjem i 19-tiden og forventer strøket hus og unger klar for sengen. Mitt eksemplar får middag, men så må han og ungene rydde etterpå. Og lekser, lek og leggingen deles mellom oss.

... Så kanskje han er en sånn dobbeltarbeidende stakkars likevel da.

Seriøst. Forslage om å dele pensjonen er bakstrebersk og kan fort bli en sovepute. Me don't like.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Men er du ikke enig i at dette normalt bare gjelder innefor visse rammer?

Hvis en kvinne (for å fortsette i det tradisjonelle eksempelet) er hjemme med tre små barn, mens han jobber 150 % og kanskje reiser mer enn han er hjemme, så er jeg med på at hun bidrar til familiens økonomi ved å gjøre det mulig for ham å ha den jobben han har. Når det har gått 15 år, ungene går på videregående eller bor på hybel og klarer seg fint selv, så synes i alle fall ikke jeg at man bidrar til det økonomiske fellesskapet lenger, om man ikke har egen inntekt. Mener du fortsatt at det er logisk at paret skal måtte dele de verdiene som han opparbeider da?

Hun har nå bidratt i de årene til at han kan jobbe så mye og prioritere karrieren i så stor grad at den lønnen han har opparbeidet seg er hun en smule delaktig i. Og det hun har ofret i arbeidserfaring og jobbmuligheter bør gjenspeile seg i noen pensjonspoeng. Det kan hende han ikke hadde hatt den stillingen og den lønna hvis ikke hun hadde gitt ham muligheten til å skippe henting/levering, oppmøte på treninger og kamper og foreldreavslutninger og alt annet ansvar mht hjemmearbeid og oppfølging av unger.
Jeg synes det er utrolig rart at mange her vinkler det som at flesteparten er noen late kjerringer som går på rosemalingkurs og ser på såpeoperaer i 15 år, mens den stakkars mannen sliter seg fullstendig ut på jobb. Jeg tror virkelig ikke det gjelder flesteparten. Men at mange damer opp gjennom årene, spesielt vår foreldregenerasjon, har ofret seg for at mannen skal kunne gjøre karriere tror jeg er riktig.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Hun har nå bidratt i de årene til at han kan jobbe så mye og prioritere karrieren i så stor grad at den lønnen han har opparbeidet seg er hun en smule delaktig i. Og det hun har ofret i arbeidserfaring og jobbmuligheter bør gjenspeile seg i noen pensjonspoeng.

Det er ingen som tvinges til å være økonomisk avhengig av en partner. Det er i langt de fleste tilfeller et frivillig valg. Og dette valget kan forholdsvis enkelt kompenseres med innbetaling til en privat pensjonsordning, noe som overflødiggjør deling av pensjonspoeng.

Jeg har konkludert med hvorfor jeg synes dette er et dusteforslag: det er lett å ordne seg økonomisk slik at man ikke sitter igjen som svarteper ved en skilsmisse sent i livet. Dette krever dog at man tar ansvar for sin egen situasjon.

Å kreve at staten skal ordne det slik at kvinner (og noen ytterst få menn) ikke sitter igjen med ingen ting, hvis de først ikke har en inntekt og deretter ikke har sørget for en privat pensjonsordning, blir litt som å si at "vi må ha en ordning for dem som ikke forsikring på husene sine, for det er så synd på dem hvis det skulle begynne å brenne". Noen ting må man rett og slett bare sørge for å ta ansvar for selv her i verden.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Det er ingen som tvinges til å være økonomisk avhengig av en partner. Det er i langt de fleste tilfeller et frivillig valg. Og dette valget kan forholdsvis enkelt kompenseres med innbetaling til en privat pensjonsordning, noe som overflødiggjør deling av pensjonspoeng.

Jeg har konkludert med hvorfor jeg synes dette er et dusteforslag: det er lett å ordne seg økonomisk slik at man ikke sitter igjen som svarteper ved en skilsmisse sent i livet. Dette krever dog at man tar ansvar for sin egen situasjon.

Å kreve at staten skal ordne det slik at kvinner (og noen ytterst få menn) ikke sitter igjen med ingen ting, hvis de først ikke har en inntekt og deretter ikke har sørget for en privat pensjonsordning, blir litt som å si at "vi må ha en ordning for dem som ikke forsikring på husene sine, for det er så synd på dem hvis det skulle begynne å brenne". Noen ting må man rett og slett bare sørge for å ta ansvar for selv her i verden.

Jeg er altså ikke uenig i det du sier, jeg er usikker på om jeg synes forslaget er bra. Jeg måtte bare debattere litt rundt den holdningen enkelte viser ovenfor kvinner som er og har vært hjemmeværende eller deltidsarbeidende.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Men er du ikke enig i at dette normalt bare gjelder innefor visse rammer?

Hvis en kvinne (for å fortsette i det tradisjonelle eksempelet) er hjemme med tre små barn, mens han jobber 150 % og kanskje reiser mer enn han er hjemme, så er jeg med på at hun bidrar til familiens økonomi ved å gjøre det mulig for ham å ha den jobben han har. Når det har gått 15 år, ungene går på videregående eller bor på hybel og klarer seg fint selv, så synes i alle fall ikke jeg at man bidrar til det økonomiske fellesskapet lenger, om man ikke har egen inntekt. Mener du fortsatt at det er logisk at paret skal måtte dele de verdiene som han opparbeider da?

Hvorfor 150 %? 100 % (vanlig arbeidsuke) burde ikke slite på den utearbeidende mer enn "normalt". At man velger enn høyere stilligsprosent fordi man har lyst, (men ikke er avhengig av), blir noe annet.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jepp. Så å fremstille det som at kvinnen snylter på mannen og i tillegg er så frekk at hun forlanger pensjonspoeng, blir bare for dumt. Den som jobber redusert gjør jo det for familien, seg selv inkludert. I likhet med de fleste som jobber utenfor hjemmet, antar jeg.

Jeg skal svare litt mer ordentlig.

For noen familier er det sånn.

For noen vil ikke mor jobbe, og så blir det sånn.

Jeg kjenner flere familier der trofè-konen har barn i skolen (altså under 12 år, som forslaget dekker), au pair som gjør alt husarbeidet, privatskole som sørger for at det er lite oppfølgning av lekser, og mor som koser seg. Så sånn har de det.

Osv. Det vil finnes et utall varianter av hvordan og hvorfor folk gjør dette.

Forslaget er kun "rettferdig" for de som gjør det slik du sier: Man blir enige om å fordele lønnsarbeid og hjemmearbeid på en måte der den ene blir stående med lite pensjon.

Derfor mener jeg at dette får være opp til familiene. Der det er arbeidsdeling som ligger til grunn for pensjonstap så må parene ordne opp i dette privat.



(Forslaget minner litt om tvangsgifting av samboere med felles barn, der man mer og mer likestiller rettighetene til samboere med gifte, med det resultat at de som ikke har giftet seg med sin på alle måter, bortsett fra med penger, strålende samboer, fordi de absolutt ikke VIL dele økonomi med ham eller at han skal bli sittende i uskiftet bo og gamble bort arven til ungene, plutselig er "gift" med ham likevel)

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg skal svare litt mer ordentlig.

For noen familier er det sånn.

For noen vil ikke mor jobbe, og så blir det sånn.

Jeg kjenner flere familier der trofè-konen har barn i skolen (altså under 12 år, som forslaget dekker), au pair som gjør alt husarbeidet, privatskole som sørger for at det er lite oppfølgning av lekser, og mor som koser seg. Så sånn har de det.

Osv. Det vil finnes et utall varianter av hvordan og hvorfor folk gjør dette.

Forslaget er kun "rettferdig" for de som gjør det slik du sier: Man blir enige om å fordele lønnsarbeid og hjemmearbeid på en måte der den ene blir stående med lite pensjon.

Derfor mener jeg at dette får være opp til familiene. Der det er arbeidsdeling som ligger til grunn for pensjonstap så må parene ordne opp i dette privat.



(Forslaget minner litt om tvangsgifting av samboere med felles barn, der man mer og mer likestiller rettighetene til samboere med gifte, med det resultat at de som ikke har giftet seg med sin på alle måter, bortsett fra med penger, strålende samboer, fordi de absolutt ikke VIL dele økonomi med ham eller at han skal bli sittende i uskiftet bo og gamble bort arven til ungene, plutselig er "gift" med ham likevel)

Hvor mange trofékoner tror du det er kontra dem som du faktisk mener det ville være rettferdig for? Jeg tviler ikke på at det er en del eksempler der du bor, men her bør vi vel se hele Norge under ett? Og da tror jeg det er flest av de familier der man i perioder i livet velger at en av partene er hjemme heltid eller deltid. Og de fleste vil slite med det økonomisk og har sannsynligvis ikke råd til privat pensjonssparing i tillegg. Så jeg kan kalle det en liten tilrettelegging for småbarnsfamilier som ønsker å være mer sammen barna sine enn barnehage og skole.

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Hvor mange trofékoner tror du det er kontra dem som du faktisk mener det ville være rettferdig for? Jeg tviler ikke på at det er en del eksempler der du bor, men her bør vi vel se hele Norge under ett? Og da tror jeg det er flest av de familier der man i perioder i livet velger at en av partene er hjemme heltid eller deltid. Og de fleste vil slite med det økonomisk og har sannsynligvis ikke råd til privat pensjonssparing i tillegg. Så jeg kan kalle det en liten tilrettelegging for småbarnsfamilier som ønsker å være mer sammen barna sine enn barnehage og skole.

Hvis begge parter velger dette og er enige så har de ikke noe problem med å opprette en privat avtale om pensjonspoengene.

Jeg finner det urimelig at det skal gå automatisk.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Hvis begge parter velger dette og er enige så har de ikke noe problem med å opprette en privat avtale om pensjonspoengene.

Jeg finner det urimelig at det skal gå automatisk.

Det er jo nettopp det som er et problem. De fleste vil slite med økonomien hvis en av partene velger deltid eller heltid hjemme, og har ikke penger til overs til privat pensjonssparing.

[Polyanna]

Poenget er: Hver familie velger den ordningen som passer for seg, ut fra de grunnene nettopp DE finner.

Denne ordningen er tilpasset ETT sett av grunner. "One size fits all".

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Samtidig har vi allerede et prinsipp om at verdier som er ervervet i løpet av samlivet vanligvis skal deles likt, uavhengig av om bare én av ektefellene har hatt inntekt, nettopp fordi man anser det å være hjemme med felles barn som et bidrag til familieøkonomien. Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om jeg synes pensjonspoeng er en slik verdi.

Dette er et viktig poeng, synes jeg.

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Hvorfor skal man ikke anerkjenne at mange menn jobber ekstra og stresser livet halvveis av seg for å få endene til å møtes - fordi de er alene om å tjene penger? Jeg kjenner faktisk flere eksempler på dette personlig.

Hvis argumentet mot forslaget er å beskytte dottemenn som blir pisket på jobb døgnet rundt av dragekoner som vil ligge på sofaen, tror jeg risikoen er betydelig for at dragekonen tvinger dottemannen til å skrive under en privat avtale om økonomisk kompensasjon likevel.