Abort

[nolo]

Opprinnelig lagt inn av Nabbe, her.

Interne adopsjoner er veldig lite "in" i Norge. Kanskje hadde man fått til ordninger med dette, om det ble mer vanlig, jeg vet ikke...

Det har overhodet ingenting med 'in' å gjøre. Grunnen til at det er lite adopsjoner internt i Norge er at vi har en fungerende abortlov, og at retten til biologiske foreldre er mye sterkere enn barnets retter på mange områder. De barna som havner i fosterhjem, som sikkert i mange tilfeller skulle fått en stabil adopsjonsfamilie, blir kasteballer i rettssystemet istedenfor.

[Toffskij]

Er det ikke et eller annet med at man rett og slett ikke får lov til å si fra seg barnet ved fødselen? At barnet automatisk havner hos fosterforeldre i sånne tilfeller, og ikke adopteres bort direkte? Dette er bare noe jeg vagt mener å ha hørt, så jeg vil gjerne opplyses i dette spørsmålet.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av nolo, her.

Det har overhodet ingenting med 'in' å gjøre. Grunnen til at det er lite adopsjoner internt i Norge er at vi har en fungerende abortlov, og at retten til biologiske foreldre er mye sterkere enn barnets retter på mange områder. De barna som havner i fosterhjem, som sikkert i mange tilfeller skulle fått en stabil adopsjonsfamilie, blir kasteballer i rettssystemet istedenfor.

Nolo har rett. Man får ikke adoptere bort barnet rett etter fødselen lenger, slik man kunne i hht den gamle barneloven. De biologiske båndene vektlegges svært sterkt, og dersom moren ikke vil ha eller er i stand til å ta seg av barnet, er det rett i beredskapshjem (gjerne etter at noen velmenende Iset'er, Sitroner og Skremmere har forsøkt å tvinge jentene til å teste ut det uønskede moderskapet, fordi det "sikkert kommer til å bli glad i barnet".)
Etter beredskapshjem er det fosterhjem med stadig forsøk på tilbakeføring til mor, og etter en gooood stund, gjerne mer enn to år også, kan fosterforeldre slåss seg til å kunne adoptere.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Nolo har rett. Man får ikke adoptere bort barnet rett etter fødselen lenger, slik man kunne i hht den gamle barneloven. De biologiske båndene vektlegges svært sterkt, og dersom moren ikke vil ha eller er i stand til å ta seg av barnet, er det rett i beredskapshjem (gjerne etter at noen velmenende Iset'er, Sitroner og Skremmere har forsøkt å tvinge jentene til å teste ut det uønskede moderskapet, fordi det "sikkert kommer til å bli glad i barnet".)
Etter beredskapshjem er det fosterhjem med stadig forsøk på tilbakeføring til mor, og etter en gooood stund, gjerne mer enn to år også, kan fosterforeldre slåss seg til å kunne adoptere.

Ja, det er sant. Bedre å drepe dem.

Seriøst, Mim, jeg forstår ikke helt argumentasjonen din. Du kan ikke lene deg på det du har sett kan skje, og bruke det som et etablert faktum at "slik blir det". Det spiller ingen rolle hvilken jobb du har eller har hatt.

[Pelikan]

Nå klarer jeg ikke å holde fingrene vekk fra tastaturet lenger. Jeg mener at enhver kan endre mening etter hvilken livssituason man er i. Her er et eks hentet fra mitt eget liv:

Da jeg var 17år trodde jeg at jeg var blitt ufrivillig gravid (skriver ufrivillig siden det var en kondom som sprakk). Jeg var kjempenervøs og tenkte at nå er livet mitt ferdig.... (typisk dramatisk tenåring) Eller, jeg bestemte meg for å ta abort hvis jeg var gravid. Men det var bare en forsinket mens og jeg slapp å ta det valget. Årene gikk og jeg traff mannen i mitt liv, og vi ønsket oss barn. Hva skjedde, jo vi ble ikke gravide. Jeg var nesten irritert bare jeg hørte om folk ta abort når vi så gjerne ønsket oss barn! Etter 10(!) prøverørsforsøk,8 årog kr250.000 fattigere lyktes vi Så jeg kan med hånden på hjertet ut fra de erfaringene jeg har i dag, si at jeg ikke dømmer dem som er for eller imot. Dette er et valg som den enkelte må finne ut av.