Spinoff: Hva gjør man når politiet ikke griper inn?

Det er ikke en privat avtale hvem som har den daglige omsorgen for barna. Det er lovregulert, medmindre man har en privat avtale på delt omsorg. I alle andre tilfeller er det loven som sier hvem som har omsorgen. Den som har felles adresse med barna har også den daglige omsorgen. Man kan i dag dømme delt omsorg, men såvidt jeg vet er det ikke noen rettskraftig dom med slikt resultat enda - lovendringen er helt ny.

Det er med andre ord ingenting i veien for at politiet kan gripe inn og hente barn som ikke er levert tilbake etter samvær. Det er heller ikke slik at det trengs fremvises dokument på hvem som har omsorgen - det holder å sjekke barnets adresse i folkeregisteret. Er denne endret så må man sjekke om den som endret den hadde lov til dette. (Om denne ikke hadde felles adresse med barnet alene så hadde denne ikke lov til dette - alle foreldre med felles adresse med barnet må signere for at adresseendringen skal være gyldig.)

Politiet kan imidlertid ikke gripe inn for å hente barn som skal til samvær for slik å få gjennomført samværet. Begrunnelsen for dette er at samvær er en regelmessig hendelse og det å regelmessig hentes med tvang av politi vil bli en for stor belastning. Dermed kan samvær kun tvangsfullbyrdes gjennom bøter. Og for at samvær skal kunne tvangsfullbyrdes med bøter må det foreligge en dom på samværet. Det er også andre krav som må oppfylles før slike bøter kan gis selvom det foreligger en slik dom.

Det er altså repetisjonene som anses å være problemet med å hente med politi til samvær.

Og det er altså ikke noe juridisk i veien for at politiet kan bistå med å hente barn som urettmessig holdes tilbake fra omsorgshaver. Faktisk gjør politiet dette regelmessig i de tilfeller hvor barnevernet overtar omsorgen og den som har barnet hos seg nekter å gi det fra seg.

Når de nekter å hjelpe den forelderen som har den daglige omsorgen så er det rett og slett en vurdering de gjør - de tar konsekvent ikke i samværskonflikter og foreldrekonflikter. Dermed får man faktisk ikke hjelp dersom den ene forelderen bare tar seg til rette og ignorerer alle avtaler.

Man kan ta saken til en domstol og be om en midlertidig avgjørelse. Rettspraksis er ofte å se på status quo. Det er ikke såvidt jeg har skjønt vanlig at man flytter et barn som har vært en lang stund på ett sted i påvente av dom.

Og med det at barn som står i slike konflikter skal tas fra begge foreldre og ivaretas av barnevernet - mener du seriøst at om du har en eks som er sprø og ikke gir seg så skal du fratas barna dine? Det var en merkelig holdning.