Abort

[Polyanna]

Jeg våger meg på å svare på HI, uten å ha lest hele tråden:

Jeg har tvilt meg frem til et ja til selvbestemt abort. Jeg syns det er et uhyre vanskelig spørsmål, der kvinnens rett til å bestemme om hun vil la sin kropp "brukes" til å "holde liv i" et foster til det er levedyktig står steilt mot livets rett for fosteret.

Jeg er forferdelig i tvil om når et foster får "menneskeverd". Det blir feil, for meg, å si at det starter ved befruktningen. Halvparten eller så av befruktede egg blir vel aldri festet i livmoren en gang. Når hjertet begynner å slå? Det blir heller ikke veldig logisk. Hjertet er jo bare et par celler med en refleksstyrt sammentrekning. Når det begynner å ligne et menneske? Dømme etter utseendet, altså?

Jeg har kommet frem til at FOR MEG så øker "menneskeverdet" til et foster gradvis, men det er "fullt" ved 10-12 uker, og i hvert fall før uke 16. Da sanser det og reagerer på sanseinntrykk. Det ser ut som en baby.

Men jeg innser også at det blir galt å påtvinge andre MIN definisjon av dette. Den er altfor lite rasjonell, for følelsesmessig argumentert. Jeg KAN ikke la en så subjektiv oppfattelse styre andres DRAMATISKE valg om å bære frem et barn. Jeg mener at frem til uke 10-12 så er det veldig subjektivt om fosteret er "liv" eller ikke. Etter det syns jeg det er relativt rasjonelle tanker rundt menneskeverd, blant annet dette med sanser og reaksjoner.

Jeg vil derfor ha selvbestemt abort frem til uke 10-12. Etter det syns jeg det skal være forbeholdt skader som er uforenlig med liv. Punktum.

En annen grunn til å ikke utvide grensen til 16 uker er av hensyn til kvinnen. Jeg tror utrolig mange, som enda ikke har planlagt barn eller fått barn, vet lite om hvor utviklet et foster på 16 uker er. Og jeg kan ikke skjønne annet enn at den ordinære ultralyden i uke 16-18, der man tar bilder og henger på oppslagstavla hjemme, må bli utrolig belastende dersom man tidligere har abortert et foster i uke 16? Jeg er også temmelig sikker på at flere vil utsette denne vanskelige beslutningen dersom man KAN det. Med de medisinske og mentale belastningene det medfører.

:Skal prøve å lese tråden: