Sv: Utsagn i artikkel om at kvinner vil forsørges, fra Dagbladet
Jeg prikket spørsmålet ditt, Mauser, men jeg burde ventet litt ser jeg. 
Altså, jeg har ingen tro på at man velger hva man vil studere/jobbe med i et vakum og uten påvirkning. Selvfølgelig blir man påvirket. Jeg var feks veldig påvirket av min mor. Som aldri fikk studert det hun ville (juss) og som ble enke i ung alder, og derfor så viktigheten av å kunne forsørge seg selv. Både søstrene mine og jeg har utdannelse (sykepleier, lærer og jeg har en master i samfunnsfag).
Sånn opprinnelig ønsket jeg å ta helse- og sosial på videregående, men min mor overbeviste meg om å ta allmenfag, siden det ga flere muligheter, og ikke førte rett inn i lavtlønnsyrke (lillesøsteren min fikk derimot velsignelse til å ta helse- og sosial, siden hun var fast bestemt på at det var sykepleier hun ville bli, og ferdig med det).
Mens jeg altså gjorde som min mor anbefalte, studerte seks år og fikk en jobb jeg kunne forsørge meg selv med. Som jeg hadde i ti år, og hatet mer og mer og mer... Sånn utdanningsmessig er jeg jo en slags "potet", selv om jeg med jobberfaringen min har "spesialisert" meg litt mer, men jeg har virkelig ikke funnet noe jeg har lyst til å gjøre, altså virkelig lyst-lyst. Og jeg drømmer om en jobb som virkelig tenner arbeidsgleden i meg, og som ikke bare er en jobb for meg.
Så da utdanner jeg meg igjen. 
Denne gangen kun med tanke på interesser og med tanke på at jeg skal skape min egen arbeidsplass når jeg er ferdig. Det blir neppe til salt på maten i begynnelsen, men med arbeidsinnsats og brennende engasjement - hvem vet.
Jeg er derfor fast bestemt på at når mine unger en gang skal i gang med utdannelse, så vil jeg anbefale dem å ikke kun tenke på hva som lønner seg, men også på hva de interesserer seg for, og se om de klarer å kombinere de to tingene på en fornuftig måte.
Ellers kjenner jeg at det klør litt i irritasjonsnerven min når jeg leser om hvor fælt det er at vi i Norge velger så kjønnet. Ok. Det er ikke optimalt, men hva med å fokusere på at vi faktisk er et av de landene i verden med størst muligheter til å faktisk få en utdannelse og jobb - uavhengig av hva hvilke kår man kommer fra.
Jeg blir faktisk en anelse provosert når det omtrent framstilles som om nordmenn har det vondt fordi det er en større andel som velger tradisjonelt enn i resten av Europa. Når det faktisk er sånn at man i Norge kan velge i langt større grad enn de aller fleste. Både tradisjonelt og utradisjonelt.
Men seriøst - gitt at vi ønsker at færre damer skal velge tradisjonelt - altså sykepleier og pedagog-yrker. Hva skal vi da gjøre for å få nok inn i disse yrkene, som det ikke blir mindre behov for etter hvert?
For problemet er vel egentlig ikke at kvinner er sykepleiere - for dem trenger vi jo! Problemet er vel snarere lønn og status? Er det ikke litt nederlag at vi må få menn til å ta disse jobbene, for å få statusen opp. Eller er det ikke det vi ønsker å oppnå? Ønsker vi at menn skal velge yrket med den statusen den har? Og er det mer ok at menn har lavstatusyrker?
Altså - vi trenger jo kassadamer, vaskehjelper, hjelpepleiere osv. Og man kan ikke lønne alle som om de var leger eller sivilingeniører. Så hva er egentlig løsningen? 
__________________
Now it's nothing but MY way! 
Sist redigert av Milfrid : 14-08-10 kl 01:50.
Årsak: hadde skrevet noe annet enn jeg mente
|