Utsagn i artikkel om at kvinner vil forsørges, fra Dagbladet

[Note]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

En ting jeg lurer litt på: Hvorfor må veien til likestilling alltid gå i menns retning? Altså: Hvorfor kan man ikke heller begynne å anerkjenne den jobben mange deltidsarbeidende og hjemmeværende faktisk gjør for at resten av samfunnet skal gli lettere? Er målet virkelig alltid at "ingen skal være igjen hjemme"? Hva om det faktisk trengs folk "hjemme", da? Hva med å verdsette det per i dag ulønnede omsorgsarbeidet bedre? Gir det ikke litt bismak å tenke at man må ha en mann inn på en arena for at den skal ha verdi? Ikke at det ikke er fint og bra at kjønnene sprer seg litt. Men for å bli tatt på alvor? Er det ikke litt trist at mange tenker at den eneste måten å løfte et yrke på er å bringe mennene inn som noen slags superhelter som skal hjelpe oss kvinner med det? Blir det ikke litt stakkarslig? Og er det egentlig likestilling og likeverd når det eneste man ser ut til å gjøre er å satse på å bli bedre på å manøvrere en mannsverden? Det er jo fortsatt en mannsverden da.

Jeg synes mye av argumentasjonen i slike debatter konsekvent underkjenner at også de som jobber redusert har en funksjon. Og at den innsatsen i mange tilfeller er en av forutsetningene for at resten av maskineriet funker. Spesielt i faser av livet der man har nærkontakt med samfunnsoppgaver ingen andre ser ut til å ta seg av.

Jeg skulle ønske "kvinneyrker" og "kvinneroller" kunne anerkjennes på mer selvstendig grunnlag enn at man alltid må bruke menn som brekkstang.

Det kommer ikke til skje så lenge de som hevder at de jobber for likestilling ikke kommer seg ut av vrangforestillingene sine og ser på både menn og kvinner som mennesker og ikke kjønn.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Note, her.

Det kommer ikke til skje så lenge de som hevder at de jobber for likestilling ikke kommer seg ut av vrangforestillingene sine og ser på både menn og kvinner som mennesker og ikke kjønn.

Note: Ingen er løsrevne individer utenfor kjønnsrollene. Ingen av oss er "bare mennesker". Vi kan ønske det, men det er ikke slik og derfor må se disse problemstillingene på bakgrunn av kjønnstenking.

Vi lever alle i det samme samfunnet, med et av verdens mest kjønnsdelte arbeidsmarkeder, store lønnsforskjeller som henger sammen med kjønn, du lå under et rosa teppe som barn, mannen din under et blått, det ER ulike forventinger til gutter og jenters adferd, de roses for ulike ting og forsterkes og dempes på ulike ting. På samme vis vil du og jeg alltid være kvinne først og individ siden, ingen er fristilt fra kjønnstenkingen, samme hvor lite eller mye feministisk eller likestilt man er.

Du roser deg selv av å ha tatt utelukkende individuelle valg, men jeg tror du tar feil. Vi tar alle betingede valg i større eller mindre grad, og jeg tror ikke det helt frie valg finnes. Det er forventninger, påvirkninger, straff og belønning, pisk og gulrot ved hvert eneste valg vi tar, stort eller lite. Dine valg er et produkt av ditt kjønn og summen av de forventningene som er blitt rettet mot deg hele ditt liv, fra du fikk ditt første plagg, din første leke og din første bok. Noen stakk hodet opp i vogna di og sukket: Å, så søøøøt! (Hadde du vært gutt hadde de sagt "Å, så tøff!") og siden har alle valgene og handlingene dine vært kvinnevalg og kvinnehandlinger. Tradisjonelle eller utradisjonelle, men ikke individuelle.

I tillegg har du vært påvirket av om familien din hadde utdanning eller ikke, om du gjorde det bra på skolen, hvor god råd dere hadde og hvor du vokste opp, i tillegg til venner, lærere og andre signifikante påvirkere.

Mitt poeng er at ingen er fri for forestillingene om kjønn og ingen valg er *egentlig* frie. Vi tar valgene vi tar av en rekke bakeforliggende årsaker.

[Mauser]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Vi lever alle i det samme samfunnet, med et av verdens mest kjønnsdelte arbeidsmarkeder, store lønnsforskjeller som henger sammen med kjønn

Hvis du med 'samfunnet' mener Norge vil jeg gjerne se denne påstanden dokumentert.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Mauser, her.

Hvis du med 'samfunnet' mener Norge vil jeg gjerne se denne påstanden dokumentert.

Norge, ja.

Trodde dette var almennkunnskap. I Norge velger folk veldig tradisjonelt. Mer tradisjonelt enn i resten av verden.

http://www.forskning.no/artikler/2009/februar/211324

http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld...html?id=501185

http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld...html?id=501101

http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld...html?id=501185

http://www.akademikerne.no/default.asp?V_ITEM_ID=50679

[Erica]

Veldig fint innlegg, Mim, som belyser hvorfor det enkelte kan mene er et fritt valg ikke egentlig er et så fritt valg allikevel.

[Mauser]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Norge, ja.

Trodde dette var almennkunnskap. I Norge velger folk veldig tradisjonelt. Mer tradisjonelt enn i resten av verden.

Jeg beklager, hersketeknikk virker ikke på meg. Glemte jeg å nevne det?


Bortsett fra den samme OECD (2002)-rapporten som to av linkene dine viser til, snakkes det om Europa, den vestlige verden og den industrialiserte verden (som stort sett defineres som den vestlige verden). Det er en smule mindre enn Verden. Ta Kina og India. Har de større eller mindre kjønnsforskjeller enn Norge, i sær når det gjelder kvinners lønn og rettigheter i arbeidslivet? Du har halve verden bare der. Legg til resten av Asia, Afrika og store deler av Sør-Amerika, og gjør samme sammenligningen. Og link 1 går jo svært langt i å forklare hvorfor det tilsynelatende er så enorme forskjeller i (det geografiske) området som sammenlignes, om det nå er Europa eller "verden".

I Norge har man dermed noe av det aller beste arbeidsmarkedet for kvinner i verden (hele), og det påvirker statistikken tilsvarende.

Link 1: " I følge internasjonale sammenlignbare studier har Norge et av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkeder i den industrialiserte verden." [...]

"Sannsynligvis er dette likevel ikke et paradoks, men heller slik at det faktisk er kvinners høye yrkesdeltagelse som forklarer kjønnssegregeringen i arbeidsmarkedet. I Norge og de andre skandinaviske landene er mange tradisjonelle omsorgsoppgaver overført fra familien til markedsøkonomien. Det er overveiende kvinner som fyller disse jobbene som nå lønnes på arbeidsmarkedet. «Kvinners nye inntog i arbeidslivet [har] først og fremst skjedd på områder som har «liknet» på det private familiearbeidet», skriver Solheim og Teigen (2006:3). I land med lavere kvinnelig sysselsetting skjøttes omsorgsoppgavene ofte i privatsfæren, og omsorgsarbeidet faller utenfor yrkesstatistikken. Dermed har land som tradisjonelt regnes som mindre likestilte enn Norge, tilsynelatende en mindre grad av kjønnssegregering på arbeidsmarkedet enn oss, fordi omsorgsoppgavene i disse landene utføres hjemme, av ubetalt arbeidskraft (Jensen og Storvik 2006, Solheim og Teigen 2006)."

Link 2: "I følge OECD er det norske arbeidsmarkedet et av de mest kjønnsdelte i verden (OECD 2002)." Igjen, hvilken verden - og er det slik her også at Norges ekstremt høye kvinnedeltakelse i arbeidslivet skaper paradokset det vises til i link 1?

Link 3: Ikke spesielt relevant med akademikernes manifest, vel?

Link 4: " - Norge har i dag ett av Europas mest kjønnsdelte arbeidsmarked." Og dessuten en snurrig kommentar til artikkelen i diskusjonsfeltet: "Men den mannlige konspirasjonen, har feministene funnet ut, strakk seg altså lenger enn det: inn i kvinners hjerner. Det er DE som velger sine liv, og de velger feil. Så sier statistikken."

Link 5: "I følge OECD er det norske arbeidsmarkedet et av de mest kjønnsdelte i verden (OECD 2002)". Se link 2.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

I tillegg har du vært påvirket av om familien din hadde utdanning eller ikke, om du gjorde det bra på skolen, hvor god råd dere hadde og hvor du vokste opp, i tillegg til venner, lærere og andre signifikante påvirkere.

Mitt poeng er at ingen er fri for forestillingene om kjønn og ingen valg er *egentlig* frie. Vi tar valgene vi tar av en rekke bakeforliggende årsaker.

Men nå begynner det vel muligens å bli slik at de fleste forventes å være i jobb uavhengig av kjønn? Jeg opplever i alle fall det at å være i full jobb, sukke over tidsklemma osv. er "å følge strømmen". Det å velge noe annet enn dette er det som for meg, og mange i min generasjon, blir å gjøre noe annet enn det som forventes. Spesielt er forventningen sterk overfor kvinner, synes jeg. De blir jo gjerne bakstreverske fjols og ødelegger for alle sammen så fort de gjør noe som var tradisjonelt før. Sånn sett kan det være "enklere" sosialt å bare følge strømmen og gjøre som de andre.

Altså mener jeg at det å være hjemme for mange av oss i stor grad er et ganske bevisst valg. Skulle jeg ha gjort som jeg er lært opp til og som det blir forventet av meg så ville jeg jo ha gått for "barnehage og jobb"-varianten. Ikke hjemmemammatilværelsen.

Slik har jeg veldig inntrykk av at det er for mange andre som er hjemme nå også. Det er et bevisst valg og ikke noe man bare gjorde fordi man fulgte strømmen. Det er det som ble løsningen etter en tankeprosess om hvordan man best skal leve livet og hva som er viktige prioriteringer. Jeg vet ikke om en som bare har ramlet inn i hjemmemammatilværelsen fordi "alle andre gjør det".

At det blir flest kvinner som tar disse valgene tror jeg har mye å gjøre med det Floksa påpekte tidligere. Lønn og slike ting som påvirker konklusjonen når et foreldrepar setter seg ned en kveld med kalkulatoren for å finne ut hva de har råd til og hvor mye tid de får igjen for pengene. I tillegg tror jeg dessverre det er mange i kvinnedominerte yrker som er "flinke piker" og reduserer stillinger etc. når helsa ikke tåler jobben lenger, når de egentlig skulle ha søkt attføring e.l.