Utsagn i artikkel om at kvinner vil forsørges, fra Dagbladet

[Imma]

Forøvrig blir jeg nesten provosert av påstanden om at kvinner (generelt) ønsker å bli forsørget. Endel kvinner ønsker å prioritere familieliv foran karriere en periode av livet, i flest tilfeller i forbindelse med at de får barn. Dette virker for meg som et sunnhetstegn. At man faktisk er villig til å gjøre justeringer i livet, for å bruke tid på barna. Ikke som et offer, men fordi det oppleves verdifullt. Det er faktisk slik at overgangen til å bli foreldre og det å ha små barn er noe som er krevende og givende for de fleste.
Det er naturlig, og ikke så rent lite biologisk styrt, at man blir mer konsentrert om familien mens barna er små. Hvis økonomien tillater det (og det er jo forskjellige syn på hva god økonomi er) synes jeg det helt fullstendig naturlig at man i den korte perioden av livet der barna er små, velger å jobbe redusert

Mye mer skremmende er det med de parene som får barn med den innstillingen at barn ikke skal være et hinder. Mor og far skal realisere seg seg på alle plan og barnet blir mer som en accessorie som skal tilpasses foreldrenes situasjon, for det må for Guds skyld ikke være til hinder.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Imma, her.

Forøvrig blir jeg nesten provosert av påstanden om at kvinner (generelt) ønsker å bli forsørget. Endel kvinner ønsker å prioritere familieliv foran karriere en periode av livet, i flest tilfeller i forbindelse med at de får barn. Dette virker for meg som et sunnhetstegn. At man faktisk er villig til å gjøre justeringer i livet, for å bruke tid på barna. Ikke som et offer, men fordi det oppleves verdifullt. Det er faktisk slik at overgangen til å bli foreldre og det å ha små barn er noe som er krevende og givende for de fleste.
Det er naturlig, og ikke så rent lite biologisk styrt, at man blir mer konsentrert om familien mens barna er små. Hvis økonomien tillater det (og det er jo forskjellige syn på hva god økonomi er) synes jeg det helt fullstendig naturlig at man i den korte perioden av livet der barna er små, velger å jobbe redusert

Jeg er ikke uenig i at det kan være verdifullt å jobbe redusert for å kunne tilbringe mer tid sammen med ungene, men jeg kjenner overraskende mange kvinner som jobber redusert for å ha "mer tid for seg selv" eller "mer tid til praktiske gjøremål" og uten at ungene har redusert plass i barnehage eller SFO, og det er denne prioriteringen jeg personlig sliter med å skjønne. (Selv om jeg selvsagt synes at folk skal få gjøre det som passer dem, skjønner at folk prioritrer forskjellig og at alle ikke har samme arbeidskapasitet og bla, bla, bla.)

[Imma]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg er ikke uenig i at det kan være verdifullt å jobbe redusert for å kunne tilbringe mer tid sammen med ungene, men jeg kjenner overraskende mange kvinner som jobber redusert for å ha "mer tid for seg selv" eller "mer tid til praktiske gjøremål" og uten at ungene har redusert plass i barnehage eller SFO, og det er denne prioriteringen jeg personlig sliter med å skjønne. (Selv om jeg selvsagt synes at folk skal få gjøre det som passer dem, skjønner at folk prioritrer forskjellig og at alle ikke har samme arbeidskapasitet og bla, bla, bla.)

Ja, den gruppen snakker ikke jeg om. Det blir vanskelig for meg også å forstå. Men det er vel også et slagt uttrykk for hvilke verdier man setter høyt. Om man setter det å ha et plettfritt hjem veldig høyt så vil det oppleves meningsfullt å prioritere å ha en dag hjemme til skuring og pussing.