Karin Fossum - Den onde viljen

[Enhjørning]

Platt og konstruert er ganske beskrivende, ja.

Jeg er også glad i Fossum og i Conrad Sejer, men denne her har skuffet meg så langt.
Jeg er bare omtrent halvveis, men har allerede en følelse av at jeg vet hva som skjer videre.
Det er nå en ting.
Langt mer skuffende er det at boka rett og slett bærer preg av hastverksarbeid, litt som mine egne skolearbeider når jeg ikke hadde orket å legge sjela mi i det: Jeg var egentlig veldig god til å skrive, men innimellom tok jeg meg ikke tida til å utdype.
Det er mange potensielt spennende skjebner og historier her, men alt blit fortalt/behandlet overfladisk. Man får ikke nok innblikk i personene til å engasjere seg skikkelig. Det føles som om det kunne blitt en mye lengre og mer interessant bok, men istedet har Fossum her tydeligvis bestemt seg for å fortelle krimhistorien rett frem, fremfor å utdype hvorfor historien ble som den ble.

I tillegg er karakterene overraskende klisjépregede - Molly Gram, for eksempel, snakker og ter seg som institusjonsungdommene jeg skrev om da jeg var 15. ( )
(Og, I might add, hadde forspist meg på amerikanske filmer og serier ...)

Jeg skal fullføre boka for å ha gjort det, men jeg sitter alt nå med en følelse av at Fossum kan så mye, mye bedre ...