Når er man fattig?

[allium]

Jeg er enig i at fattigdomsstempelet er feil.

Det jeg reagerer på, er hvor lettvint folk som sitter godt i det selv ser ut til å mene at det skal være å spare litt.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Jeg er enig i at fattigdomsstempelet er feil.

Det jeg reagerer på, er hvor lettvint folk som sitter godt i det selv ser ut til å mene at det skal være å spare litt.

Vel, vi sitter godt i det, men har ikke alltid gjort det, gitt. Så jeg vet godt hvordan det er å leve fra krone til krone og måtte prioritere. Det handler jo ikke om at dama skal spare penger i banken, det handler om å se realitetene i øynene: Man er ikke fattig når man har 27 000 utbetalt i mnd. Man har ikke god råd, men man kan klare seg helt fint. Hvis ikke har det skjedd noe veldig rart i Norge på det halvannet året siden jeg flyttet, og jeg bør snarest ringe min stakkars venninne som lever på vesentlig mindre, for hvis denne dama er fattig og må spise hos frelsesarmeen, så regner jeg med at venninnen min og ungen hennes bor på gaten.

Seriøst. Det er en hån mot de som virkelig har dårlig råd å si at et menneske med 27 000 har dårlig råd. Hun har ikke dårlig råd fordi hun har for lav inntekt, hun har dårlig råd fordi hun har for høye utgifter i forhold til den inntekten hun har.

Seriøst, hvis man ikke kan klare seg på 27 000 kr i inntekt i Norge, da er det noe veldig, veldig, veldig galt med landet Norge. Og da er det det som må fikses, man må ikke øke lønningene ytterligere. Norge er et sinnsykt dyrt land, med vanvittig høye lønninger. Og noe sier meg at om lønninene stiger, vil bare ting bli dyrere. Og utlendinger vil bli enda mer når de drar på ferie til Norge.

Så en dokumetar fra USA. Om en familie som levde på 500 dollar i mnd. De var virkelig definisjonen på White Trailertrash (ja, det er et begrep her borte, trist nok). Det snodige med reportasjen var at disse folkene, som var fattige drev på å sang pro-amerikanske sanger og var riktig så fornøyd med tilværelsen.

Opprinnelig lagt inn av Minni, her.

Bidragsforskudd skal sikre at barn får et visst beløp fra det offentlige hver måned dersom det ikke blir betalt bidrag, eller dersom bidraget er fastsatt til et lavere beløp enn det som kan gis i forskudd.

Det står på nav sine sider om bidragsforskudd.

Jo. Men det står også at om man tjener over seks G så får man ingenting - og det gjør man ikke heller. Det er MANGE som ikke mottar barnebidrag. Men dersom det hadde vært tilfelle her tipper jeg Dagbladet hadde slått det opp som et poeng - det er derfor jeg tipper hun får ett eller annet.

Uansett. Jeg synes ikke denne damen har særlig god ård. Men jeg tenker at hun har i det minste så mye inntekt at det er mulig å prioritere litt med pengene. Det er mange i dette landet som ikke har noen penger å prioritere med.

Og heller ikke hos denne damen er det mye penger igjen. Hvis man tenker at det gjerne trengs en bil oppi denne kabalen for eksempel så tynnes det fort i kronene. Men det er fremdeles ikke en fattig dame.

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Jeg er enig i at fattigdomsstempelet er feil.

Det jeg reagerer på, er hvor lettvint folk som sitter godt i det selv ser ut til å mene at det skal være å spare litt.

Et kjapt søk på finn.no gir meg omtrent 100 leiligheter (å leie, vel å merke) som er over 60kvm og under 10'000 i månedsleie. Vips, tretusen spart i måneden.

Det ER mulig, man må bare begynne å tenke fra en annen vinkel enn det man har gjort hittil.

Jeg hadde i perioder 15000 utbetalt (inkl. barnetrygd), og vi var to voksne (hvorav en student uten inntekt eller studielån) pluss et barnehagebarn. Det gikk. Men man må forsake mye- helt klart. Men i en periode - for å få ned gjeld, omskolere seg eller gjøre andre inngrep- går det faktisk ganske så bra.

Jeg er alltid litt forbauset over hvor vanskelig det skal være å begynne å spare. Det går nemlig ikke av seg selv- man må begynne selv. Jeg kjenner at jeg har mest lyst å gi mennesket et ordentlig tupp i ræva.