Abort

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Ja, nemder er ikke en god løsning etter mitt syn.

Jeg er enig i en del av det du sier, Skremmern. Jeg kan bare ikke skjønne, og har aldri hørt gode nok argumenter til at jeg er for å endre dagens abortlov.

Jeg tror virkelig at man må prøve å gjøre ordningene for mødre bedre, slik at f.eks. studenter ikke taper så mye som de gjør nå, både i penger og studieprogresjon. For, som Sitron (var det vel) sa, det er jo de over 20 som faktisk er den største gruppen.

Hos de yngste må vi bare kjøre på med prevensjonsviten.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av esme, her.

Jeg er enig i en del av det du sier, Skremmern. Jeg kan bare ikke skjønne, og har aldri hørt gode nok argumenter til at jeg er for å endre dagens abortlov.

Jeg tror virkelig at man må prøve å gjøre ordningene for mødre bedre, slik at f.eks. studenter ikke taper så mye som de gjør nå, både i penger og studieprogresjon. For, som Sitron (var det vel) sa, det er jo de over 20 som faktisk er den største gruppen.

Hos de yngste må vi bare kjøre på med prevensjonsviten.

Selv om jeg er imot abort, så betyr ikke det at et totalforbud skal erstatte dagens ordning. Så fremt det finnes en medisinsk begrunnelse som taler for abort (som at mor ikke kommer til å overleve), så vil det ikke være behov for en nemd.

[Vimsen]

Eller voldtekt.

[Myrsnipa]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Selv om jeg er imot abort, så betyr ikke det at et totalforbud skal erstatte dagens ordning. Så fremt det finnes en medisinsk begrunnelse som taler for abort (som at mor ikke kommer til å overleve), så vil det ikke være behov for en nemd.

Hvilke andre grunner bør gi adgang til abort?

- sviktende prevensjon?
- incest?
- voldtekt?

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Myrsnipa, her.

Hvilke andre grunner bør gi adgang til abort?

- sviktende prevensjon?
- incest?
- voldtekt?

Eh, nei? Jeg snakker om medisinske grunner, som å redde mor.

[Myrsnipa]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Eh, nei? Jeg snakker om medisinske grunner, som å redde mor.

Så dersom min bror voldtar meg som 12 åring og jeg blir gravid, så burde jeg ikke få abort?

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Myrsnipa, her.

Så dersom min bror voldtar meg som 12 åring og jeg blir gravid, så burde jeg ikke få abort?

Så fremt det ikke er medisinsk nødvendig, så nei.

[Vimsen]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Så fremt det ikke er medisinsk nødvendig, så nei.

Uffda, Skremmern. DET var vel litt drøyt.

[Orkide]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Så fremt det ikke er medisinsk nødvendig, så nei.

Det synes jeg er temmelig grotesk. Både for den som skal bære frem barnet, og for barnet som skal vokse opp med en sånn historie!

[Myrsnipa]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Så fremt det ikke er medisinsk nødvendig, så nei.

[~TM~]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Så fremt det ikke er medisinsk nødvendig, så nei.

Milde himmel...

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Eh, nei? Jeg snakker om medisinske grunner, som å redde mor.

Så du mener altså at en 10-åring, utsatt for incest, skal tvinges til å bære fram barnet, bare fordi det ikke er fare for livet hennes?

Hyggelig.

[Teofelia]

Jeg er for dagens abortlovgivning. Ikke fordi jeg synes abort er fint og flott, men fordi absolutt alle andre alternativer er så mye dårligere.

Jeg skjønner meg ikke på de fleste abortmotstandere, må jeg innrømme. Jeg skjønner for eksempel ikke logikken mange legger frem i denne diskusjonen.

Jeg kan skjønne de som mener at abort er drap og som er mot en hver form for abort. (Som i den Irlandske tankegangen.) Jeg kan skjønne at noen mener at også det ufødte barnet har livets rett og vil beskytte det nesten for en hver pris. Det er ikke ulogisk å mene at livet begynner ved unnfangelsen, og at det å fjerne et foster er like ille som å drepe et barn. Jeg støtter ikke denne tankegangen selv, men jeg kan forstå den og sympatisere med den.

Det jeg ikke skjønner er tendensen til å mene at bare de mødrene som fortjener det skal få ta abort. Den tankegangen som får folk til å si ting i retning av "man får ta ansvar for sine handlinger". Hva har mødrene med saken og gjøre, lurer jeg på? Poenget med å forby abort må jo nødvendigvis, slik jeg ser det, være å beskytte liv, ikke å moralisere. Er barn liksom er "straff" man må påta seg hvis man ikke er moralsk oppegående nok?

Hvorfor synes for eksempel mange det er greit å ta abort så lenge prevensjonen sviktet, men ikke dersom man unnlot å bruke prevensjon? Hva har det å si for fosteret? Selvsagt er det tragisk og fælt at noen er så ansvarsløse at de ikke bruker prevensjon når de ikke ønsker å bli gravid, men et barn er da ikke noe man skal "straffes med" fordi man er uansvarlig? Og har et foster som ble unnfanget fordi kondomet sprakk egentlig noe mindre livets rett enn det fosteret som ble unnfanget fordi foreldrene var ansvarsløse og ikke gadd ta på kondomen i utgangspunktet?

Og hvorfor spiller det noen rolle hva moren følte etter aborten? Er det relevant for det aborterte fosteret om moren sørget eller var likgyldig etter inngrepet? Jeg kan godt være enig i at det er veldig betenkelig, for ikke si moralsk forkastelig, at noen tar den ene aborten etter den andre tilsynelatende uten å la seg affisere, og jeg har null respekt for slike folk. (Eller ville hatt null respekt for dem, hvis jeg noen gang hadde møtt noen slike.) Men det er ikke det samme som at jeg ønsker å lovregulere adferden.

For meg virker det hull i hodet å skulle ha en nemd som avgjorde hvorvidt jeg var moralsk oppegående nok til å få innvilget en abort. "Ja, fru Teofelia: De har uten tvil levd et rent og aktverdig liv og overholdt prevensjonsplikten, så Deres barn innvilger vi Dem retten til å ta livet av". I motsetning til: "Nei, frøken Teofelia. Du er en slumse som glemmer pillene dine i tide og utide, så ungen din fortjener ikke bedre enn å bli født av en mor som deg. Du får jammen ta den straffen du fortjener."

Jeg ser ganske enkelt ikke logikken, innrømmer jeg.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Hvorfor synes for eksempel mange det er greit å ta abort så lenge prevensjonen sviktet, men ikke dersom man unnlot å bruke prevensjon? Hva har det å si for fosteret? Selvsagt er det tragisk og fælt at noen er så ansvarsløse at de ikke bruker prevensjon når de ikke ønsker å bli gravid, men et barn er da ikke noe man skal "straffes med" fordi man er uansvarlig? Og har et foster som ble unnfanget fordi kondomet sprakk egentlig noe mindre livets rett enn det fosteret som ble unnfanget fordi foreldrene var ansvarsløse og ikke gadd ta på kondomen i utgangspunktet?

Og hvorfor spiller det noen rolle hva moren følte etter aborten? Er det relevant for det aborterte fosteret om moren sørget eller var likgyldig etter inngrepet? Jeg kan godt være enig i at det er veldig betenkelig, for ikke si moralsk forkastelig, at noen tar den ene aborten etter den andre tilsynelatende uten å la seg affisere, og jeg har null respekt for slike folk. (Eller ville hatt null respekt for dem, hvis jeg noen gang hadde møtt noen slike.) Men det er ikke det samme som at jeg ønsker å lovregulere adferden.

Jeg syns ikke abort ved prevensjonssvikt er greit. Vi vet alle at prevensjon kan svikte og når vi velger å ha sex må vi også velge å ta sjansen på at en graviditet kan oppstå og med de konsekvenser dette medfører seg. Ergo; er man ikke klar til å bli forelder på noen som helst måte, så har man heller ikke sex. Er dermed ikke sagt at man må beholde barnet og jeg er så absolutt for at man skal begynne å pushe adopsjon som et reellt alternativ til abort. Noe det ikke gjøres i dag, som også er forståelig med dagens strenge regelverk rundt adopsjoner.


Følelsene til mor er nødvendigvis ikke så relevante etter en abort, men forståelsen for hva hun har gjort er det. Etter min mening så tar man ikke abort mer enn en gang, gjør man det så kan man umulig ha forstått hva det er man driver på med. Det burde absolutt vært en grense på to aborter pr pers. Da har man en for dumskap og en for uflaks og holder ikke det så er det tough luck.

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg er for dagens abortlovgivning. Ikke fordi jeg synes abort er fint og flott, men fordi absolutt alle andre alternativer er så mye dårligere.

Jeg skjønner meg ikke på de fleste abortmotstandere, må jeg innrømme. Jeg skjønner for eksempel ikke logikken mange legger frem i denne diskusjonen.

Jeg kan skjønne de som mener at abort er drap og som er mot en hver form for abort. (Som i den Irlandske tankegangen.) Jeg kan skjønne at noen mener at også det ufødte barnet har livets rett og vil beskytte det nesten for en hver pris. Det er ikke ulogisk å mene at livet begynner ved unnfangelsen, og at det å fjerne et foster er like ille som å drepe et barn. Jeg støtter ikke denne tankegangen selv, men jeg kan forstå den og sympatisere med den.

Det jeg ikke skjønner er tendensen til å mene at bare de mødrene som fortjener det skal få ta abort. Den tankegangen som får folk til å si ting i retning av "man får ta ansvar for sine handlinger". Hva har mødrene med saken og gjøre, lurer jeg på? Poenget med å forby abort må jo nødvendigvis, slik jeg ser det, være å beskytte liv, ikke å moralisere. Er barn liksom er "straff" man må påta seg hvis man ikke er moralsk oppegående nok?

Hvorfor synes for eksempel mange det er greit å ta abort så lenge prevensjonen sviktet, men ikke dersom man unnlot å bruke prevensjon? Hva har det å si for fosteret? Selvsagt er det tragisk og fælt at noen er så ansvarsløse at de ikke bruker prevensjon når de ikke ønsker å bli gravid, men et barn er da ikke noe man skal "straffes med" fordi man er uansvarlig? Og har et foster som ble unnfanget fordi kondomet sprakk egentlig noe mindre livets rett enn det fosteret som ble unnfanget fordi foreldrene var ansvarsløse og ikke gadd ta på kondomen i utgangspunktet?

Og hvorfor spiller det noen rolle hva moren følte etter aborten? Er det relevant for det aborterte fosteret om moren sørget eller var likgyldig etter inngrepet? Jeg kan godt være enig i at det er veldig betenkelig, for ikke si moralsk forkastelig, at noen tar den ene aborten etter den andre tilsynelatende uten å la seg affisere, og jeg har null respekt for slike folk. (Eller ville hatt null respekt for dem, hvis jeg noen gang hadde møtt noen slike.) Men det er ikke det samme som at jeg ønsker å lovregulere adferden.

For meg virker det hull i hodet å skulle ha en nemd som avgjorde hvorvidt jeg var moralsk oppegående nok til å få innvilget en abort. "Ja, fru Teofelia: De har uten tvil levd et rent og aktverdig liv og overholdt prevensjonsplikten, så Deres barn innvilger vi Dem retten til å ta livet av". I motsetning til: "Nei, frøken Teofelia. Du er en slumse som glemmer pillene dine i tide og utide, så ungen din fortjener ikke bedre enn å bli født av en mor som deg. Du får jammen ta den straffen du fortjener."

Jeg ser ganske enkelt ikke logikken, innrømmer jeg.

Flott skrevet, Teofelia, og helt enig!

Spesielt det jeg uthevet i teksten har jeg tenkt på flere ganger.

[Miss Norway]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

at noen tar den ene aborten etter den andre tilsynelatende uten å la seg affisere, og jeg har null respekt for slike folk. (Eller ville hatt null respekt for dem, hvis jeg noen gang hadde møtt noen slike.)

Det er slett ikke sikkert det, slik som jeg "kjenner" deg. Dette er ikke rent sjelden mennesker på den absolutte bunnen av livets rulletrapp, der valgmulighetene er få og ressursene ynkelige. At de faktisk likevel tar et slags trist ansvar når alt kommer til alt står det en slags respekt av tross alt.