Er en kvinne en eiendel fordi hun blir fulgt til alters av sin far?

[Mrs. Longbottom]

Opprinnelig lagt inn av Anuk, her.

"koselig tradisjon" eller ikke. Noen ganger tror jeg det er sunt å tenke litt gjennom hvorfor man egentlig gjør som man gjør, og om man egentlig vil at tradisjoner skal holdes i hevd eller om man skal gjøre noen justeringer.

Personlig synes jeg det er mye rundt "gifte-tradisjonen" som burde tas opp til vurdering. Det er da patetisk at kvinner som er godt opp i 30-åra, mor og samboer i årevis, skal tre i hvit prinsesse-kjole og bli fulgt opp til alteret av sin far!? Vil man ha guds velsignelse over samlivet sitt på et slikt tidspunkt, så burde man vel gå sammen opp til alteret?

Opprinnelig lagt inn av Embs, her.

Når det i følge pollen om dette på FP er 66 som er fulgt av far/stefar og én som er fulgt av mor, er det ikke så veldig vanskelig å se at dette er noe mer enn en "koselig tradisjon" og "vi valgte det fordi det var slik vi tilfeldigvis ønsket det". For meg er dette en påminnelse om den makten far hadde i familien og som jeg er glad for at vi i stor grad har kommet vekk fra. Jeg skal ikke gå i fakkeltog i kamp mot denne praksisen, men jeg blir litt oppgitt når folk ikke ser dette i en litt større sammenheng enn sitt eget bryllup.

Jeg syns ikke det er nødvendig å snu og vende på alt mulig heller, jeg da, selv om betydningen er endret eller blitt borte underveis, gir det oss trygghet og røtter å følge noen tradisjoner. Det er da mange som velger andre løsninger i forhold til bryllup og samliv, at jeg virkelig ikke ser problemet med at endel ser på det som viktig og godt å følge noen tradisjoner i forhold til det. det betyr ikke at man ikke kan reflektere over det.