Når foreldre rakker ned på lærere i barns påsyn...

[Pamina]

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

Jeg blir helt matt av enkelte foreldre på skolen ja. Snakk om å sette ungene sine på en pidestall og ta alt de forteller for god fisk - OG lage masse spetakkel for læreren/klassen etterpå på grunn av bagateller. Av og til blir lurer jeg på om enkelte er kjemisk fri for gangsyn. Når jeg snakker med dem om det som har skjedd, og forsiktig prøver å nyansere bildet deres litt, så blir enkelte faktisk overrasket og "har ikke tenkt/sett på det på den måten egentlig"...

Jeg mener, det må da gå an å reflektere en smule selv hjemme FØR man styrter til læreren og lager bråk.

Og selvsagt er det meningsløst å rakke ned på læreren, som liksom skal være en autoritetsfigur for barnet, foran eleven(e). Denslags tar man opp i enerom med vedkommende. Helst på foreldresamtalen kanskje.

Viser det seg (etterhvert) at læreren er inkompetent får man heller gå videre med det. Da kan man fortelle barna at man er uenig med hvordan denne læreren underviser, og at dette er noe de voksne prøver å løse og at barna i mellomtiden får forholde seg til til læreren som før.

Hvis alle foreldre tenkte som MissN ville hverdagen i skolen vært ganske annerledes enn den er.

Veldig mange foreldre er slik og takk for det, men det er en del som overhodet ikke er interessert i å lytte til hva man sier - de er mer opptatt av å forsvare poden selv om det læreren sier ikke er et angrep, men faktisk er punkter som vil hjelpe eleven til å få mer ut av skoledagen og til å nå sitt potensiale. Jeg opplever ofte at hvis jeg våger å være konstruktiv rundt noe som oppleves problematisk, så er det enten fullt forsvar eller takknemlighet man møtes med. Det er sjelden noe midt i mellom.