Tror du på spøkelser?

[Leandra]

Nei, jeg VIL ikke tro på slikt. Synes på en måte at døden da bare blir "skummel" hvorfor skal man etter sin død drive å spøke for folk her på jorden?? helt meningsløst,velger å tro at når man er død, er man borte, akkurat som man er borte før man blir født.. Alle disse programmene hvor de snakker med døde folk, hvorfor får vi aldri svar på hvor de er, hvem de er med, hvordan det ser ut der de er, er de sammen med resten av de døde familiemedlemmene, er gud der, har de kropp,osv osv, hvorfor kan de da ikke si noe konkret om slikt? Den der om at sjelen skal leve evig osv bare er GRUSOMT SKUMMELT, skal sjelen liksom sveve rundt til evig tid, altså tankene våre? alldeles fryktelig synes jeg den tanken er.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Leandra, her.

Nei, jeg VIL ikke tro på slikt. Synes på en måte at døden da bare blir "skummel" hvorfor skal man etter sin død drive å spøke for folk her på jorden?? helt meningsløst,velger å tro at når man er død, er man borte, akkurat som man er borte før man blir født.. Alle disse programmene hvor de snakker med døde folk, hvorfor får vi aldri svar på hvor de er, hvem de er med, hvordan det ser ut der de er, er de sammen med resten av de døde familiemedlemmene, er gud der, har de kropp,osv osv, hvorfor kan de da ikke si noe konkret om slikt? Den der om at sjelen skal leve evig osv bare er GRUSOMT SKUMMELT, skal sjelen liksom sveve rundt til evig tid, altså tankene våre? alldeles fryktelig synes jeg den tanken er.

Jeg tenker forresten helt annerledes enn deg, jeg synes tanken på at vi muligens får være med våre kjære avdøde igjen når vi dør, er særdeles lite skremmende. Tanken på at vi skal leve evig høres litt stressende ut, men jeg fokuserer på det at jeg en gang vil treffe pappa og andre avdøde igjen, det velger jeg å tro på, og det gir meg en slags ro. Hva andre tror og ikke tror er meg selvsagt totalt likegyldig.

[Leandra]

Ja jeg også synes det er fin tanke at vi muligens får treffe igjen våre kjære, men blir det ikke litt merkelig at hvis jeg lever til jeg er 90, og treffer igjen min elskede farmor som da vil være mye yngre enn meg siden hun døde relatvt ung.. vil ikke det bli merkelig,at du gjerne da er 40 år elde enn din far osv.. eller ser man ikke hverandre, bare tankene, eller sjelen..
Jeg har litt sånn mareritt om sånne ting etter en bok jeg leste, tror det var isfolket, men det er jo ca 100 år siden men der var det en som svevde oppi atmosfæren i all evighet, rundt og rundt...helt alene i all evighet..tenk så jævlig
Men er egentlig glad for at ingen vet, så slipper jeg å grue meg, og siden de som allerede er døde ikke vil fortelle noe mer konkret så..

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Leandra, her.

Jeg har litt sånn mareritt om sånne ting etter en bok jeg leste, tror det var isfolket, men det er jo ca 100 år siden men der var det en som svevde oppi atmosfæren i all evighet, rundt og rundt...helt alene i all evighet..tenk så jævlig

Isfolket ja, jeg husker den. Det var en av de aller siste bøkene, men jeg tror ikke det var døden altså, det var et sted de havnet, de døde ikke. Nathaniel og de andre kom seg jo ut igjen. De svevde bare rundt der, det var ganske creepy.

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Isfolket ja, jeg husker den. Det var en av de aller siste bøkene, men jeg tror ikke det var døden altså, det var et sted de havnet, de døde ikke. Nathaniel og de andre kom seg jo ut igjen. De svevde bare rundt der, det var ganske creepy.

Jeg leste også disse fra jeg var ca 13 år. Jeg orket ikke lese de siste bøkene, det tok jo helt av og ble helt hinsides.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Jeg leste også disse fra jeg var ca 13 år. Jeg orket ikke lese de siste bøkene, det tok jo helt av og ble helt hinsides.

Jeg leste dem da jeg var gravid med eldste, altså som 23-åring, og jeg elsket dem.

[Kitty Bastard]

Nei.

Og konseptet "livet etter døden" forvirrer meg for mye (hvem bestemmer hvem vi får se igjen, og kan vi unngå de vi ikke vil se igjen men som gjerne vil se igjen oss? Hva slags eksistens er det, egentlig, og hvor lenge er "evig"? osv) så det har jeg bare sluttet å tenke på.
Jeg satser på at lyset går og så er det over.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Leandra, her.

Alle disse programmene hvor de snakker med døde folk, hvorfor får vi aldri svar på hvor de er, hvem de er med, hvordan det ser ut der de er, er de sammen med resten av de døde familiemedlemmene, er gud der, har de kropp,osv osv, hvorfor kan de da ikke si noe konkret om slikt?

Do dead people watch you shower?
Do dead people walk their dogs?

Her finner du alt du vil vite.

[Milfrid]

Fantastiske tråden!

Jeg tror ikke på spøkelser, ikke litt en gang. Og synes sitatene under illustrerer ganske godt hvorfor det neppe kan være noe liv etter døden. Ikke særlig idyllisk i alle fall Vi snakker jæveliiii trangt, for å ikke snakke om alle idiotene vi må forholde oss til. Skal vi ikke bli kvitt dem når vi dør heller, lissom?

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Det å være med våre kjære når vi er døde er jo helt ulogisk at vil fungere. Tenk deg et scenario der ene ektefellen dør ung og den andre gifter seg igjen. Hvilken tror du vedkommende vil være sammen med etter døden da? En av dem vil jo ikke få være med. Eller er himmelen et stort hippiefelleskap?

Opprinnelig lagt inn av Hannamoren, her.

Jeg tror, jeg da. Og jeg tror at vi får se være kjære. Og i dette tilfelle, så tror jeg at ektefellen får være sammen med begge sine om han/hun vil det. Fordi jeg tror at det er en større kjærlighet enn den vi kjenner her nede. Jeg tror ikke at man har sex der oppe.
Jada, mye sukkerspinn og rosa.....but that's my story and I'm sticking to it.

Opprinnelig lagt inn av Kitty Bastard, her.

Hva om begge vil være med han/hun, men han/hun vil bare være med den ene? Hva skjer med den ene som ikke får være med?

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Den som ikke vil være med den andre blir jo sendt rett ned til helvete, sånne tanker skal man da ikke ha i himmelen. Problem solved.

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Ikke sant! Og hva med han eksen min som aldri kommer over meg, men som jeg ikke vil være sammen med? Eller foreldre som vil være sammen med barna sine, men barna syns det blir klaustrofobisk?
Kanskje vi blir klonet og alle får det slik de vil? Creepy.

Opprinnelig lagt inn av Solblomst, her.

Det må være temmelig fullt i det felleskapet.

[Ulvefar]

Alle som har opplevd noe uforklarlig. kunne dere være litt mer spesifikke? Jeg er oppriktig nyskjerrig, både på hva folk synes er uforklarlig, og hvorfor akkurat spøkelser er en forklaring.

[scilla]

Nei, jeg tror ikke det finnes spøkelser. Eller pøsikere som yngste i huset kaller dem.

[Bayone]

Opprinnelig lagt inn av Ulvefar, her.

Alle som har opplevd noe uforklarlig. kunne dere være litt mer spesifikke? Jeg er oppriktig nyskjerrig, både på hva folk synes er uforklarlig, og hvorfor akkurat spøkelser er en forklaring.

Dette er min mann som har opplevd og ikke jeg, men han er ikke den som fyrer opp ting og overdriver slikt.

Oppe på loftet i huset han vokste opp så hadde de to kott og ett soverom han og broren delte. Dette skjedde når han var 12 og broren 8. Midt på natta hørte de ett veldig brak inne fra kottet, når de (og moren) gikk for å se hva lyden var så var kottet låst med hempe fra innsiden. Da de fikk brutt opp døra så lå symaskinen på gulvet, den hadde egen plass midt på ett bord sammen med mange andre ting. De andre tingene lå også på gulvet. Dette var en tung gammeldags symaskin som ikke hadde hatt sjanse å flytte på seg uten god hjelp. Det var heller ingen inne på kottet som kunne ha hatt på hempen på døren.

En annen ting er at hunden hans nektet å gå opp på loftet. Hvis den mot sin vilje ble bært opp dit sprang den pipende ned igjen med halen mellom beina.

Det er mange andre historier fra det huset også. Etter at det ble solgt så flyttet det inn ei ung dame og moren. Felles bekjente av denne dama har fortalt at hun ikke greide å bo der for det skjedde så mye rart i det huset med dører som smeller, kjøkkenskap som åpner og lukker seg og mye annet.