Flere unge blir gravide

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

94 var før internett og småbarnsforum. Du er for gammal Divine!
Kanskje det hadde vore annerledes viss du blei ung mor i dag.

Ja, på mange måter så tror jeg det. MEN - hvis man er blant de første i sin aldersgruppe som får barn, så tror jeg likevel at sjokket kan bli stort over hvor stort gap det blir mellom en selv og de andre (barnløse) man kjenner.

[Simone]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Ja, på mange måter så tror jeg det. MEN - hvis man er blant de første i sin aldersgruppe som får barn, så tror jeg likevel at sjokket kan bli stort over hvor stort gap det blir mellom en selv og de andre (barnløse) man kjenner.

Ja, det har du nok rett i. Mange opplever nok at dei gamle vennane sakte men sikkert forvinn. Forhåpentligvis blir dei då bytta ut med andre småbarnsforeldre.

[Blondie]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Ja, på mange måter så tror jeg det. MEN - hvis man er blant de første i sin aldersgruppe som får barn, så tror jeg likevel at sjokket kan bli stort over hvor stort gap det blir mellom en selv og de andre (barnløse) man kjenner.

Jeppsi pepsi! (inspirert av Mim-eksempelet )

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Ja, på mange måter så tror jeg det. MEN - hvis man er blant de første i sin aldersgruppe som får barn, så tror jeg likevel at sjokket kan bli stort over hvor stort gap det blir mellom en selv og de andre (barnløse) man kjenner.

Det har du nok helt rett i.

Men jeg tror det er enklere i dag enn tidligere; nettopp på grunn av forum. Det var ingen av mine omgangsvenner som fikk barn samtidig som meg (jeg var 29, men det er jo tidlig i Oslo). Men jeg kjedet meg ikke et sekund. Det var skikkelig travelt med alle treffene; særlig med alle vennene jeg fikk på snartmamma.com. Vi henger jo fremdeles sammen i dag .... 6 år etter at vi traff hverandre.

[wollafruen]

Dette er veldig individuelt. Jeg kan være enig i at tenåringsgravidteter kanskje ikke er å foretrekke, men at det er "urovekkende" og "lite ønskelig" at det blir flere såkalte unge mødre blir for meg helt feil.

Det er stor forskjell på folk. Noen har livserfaringen til en 35-åring når de er 17 år, andre blir ikke "voksne" for de er 48..

Som noen andre her sa: Mange vokser enormt på det å bli mor. Noen er faktisk ansvaret verdig når de er 21, eller yngre for den del. Hver får bestemme selv når de føler seg klare, men for meg personlig føler jeg det er best om man er ferdig med videregående.

Hvorfor er det egentlig best om man har levd litt uten barn, reist fra seg, festet fra seg, osv osv.. før man får barn? Livet stopper ikke idet man får barn. Det fortsetter i en ny dimensjon, og ja - så klart - med et nytt og stort ansvar. Barnet bryr seg vel ikke om om mor eller far har sett Machu Pichu og surfet på Bali, eller om de har en master i dette eller hint. Det trenger trygge omgivelser og kjærlige foreldre.

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av wollafruen, her.

Hvorfor er det egentlig best om man har levd litt uten barn, reist fra seg, festet fra seg, osv osv.. før man får barn? Livet stopper ikke idet man får barn. Det fortsetter i en ny dimensjon, og ja - så klart - med et nytt og stort ansvar. Barnet bryr seg vel ikke om om mor eller far har sett Machu Pichu og surfet på Bali, eller om de har en master i dette eller hint. Det trenger trygge omgivelser og kjærlige foreldre.

Ikke minst, så får man denne "friheten" igjen når barnet flytter ut. Jeg er i begynnelsen av 40 årene når poden er myndig, og da kan jeg jo reise så mye jeg orker. Ikke minst så får jeg oppleve fler år med barnet (og kanskje barnebarna?) enn de som venter til de er godt voksne. Det er mye mer verdt, syntes jeg.

[sindrome]

Opprinnelig lagt inn av wollafruen, her.

Hvorfor er det egentlig best om man har levd litt uten barn, reist fra seg, festet fra seg, osv osv.. før man får barn? Livet stopper ikke idet man får barn. Det fortsetter i en ny dimensjon, og ja - så klart - med et nytt og stort ansvar. Barnet bryr seg vel ikke om om mor eller far har sett Machu Pichu og surfet på Bali, eller om de har en master i dette eller hint. Det trenger trygge omgivelser og kjærlige foreldre.

Nei, barnet bryr seg ikke om hvor mor og far har vært eller gjort, men det gjør kanskje mor og far. Og da kan det være foreldre som føler at barnet kom "i veien" for det de kunne tenkt seg å ha gjort uten barn. Det kan påvirke hvor trygge og kjærlige foreldre de blir. Jeg sier ikke at det må være sånn, men når man snakker om at det er greit å ha levd litt før man får barn så er det ikke ift hva barnet bryr seg om, men ift hva foreldrene tenker om det og om de føler at de går glipp av noe eller prioriterer seg selv foran barnet.

Jeg synes ikke at det bør være noen mal for hva man skal gjøre i livet eller når man skal gjøre det. Det jeg synes er viktig er at det å få barn er et bevisst valg og at man har en viss forståelse for hva det valget innebærer. Det er noe jeg vil prøve å kommunisere til mine døtre. Men, når det er sagt så er det slik at man ikke alltid har kontroll på alt og jeg dømmer ingen som får "uplanlagte" barn.