Hemmeligheter i parforhold

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg skjønte plutselig hvaq Floksa mener her tror jeg.

Det du sier er at du ikke har nære relasjoner fordi du opplevde at du ble brukt som emosjonell søppelkasse og at du ikke forstår behovet for å svartmale verden sammen med noen?

Aha!

Dette kjenner jeg igjen. Etter mange år som mental søppelkasse selv. Det vi andre diskuterer er ikke den slags relasjoner. Det vi diskuterer er nære relasjoner som oppleves meget positive. Hvor ingen er søppelkasse for noen. Men hvor man noen ganger ønsker å snakke om noe som er privat likevel.

For eksempel som Esme skriver - jeg er privat når det gjelder kropp og sånn. Om jeg plutselig skulle få blødningsproblematikk så vil jeg ha behov for å spørre en annen kvinne litt til råds. Jeg vil oppleve det ekkelt å snakke med en mann om dette. Enda menn har vært mine nærmeste venner nesten hele livet frem til jeg for kort tid siden fant ut av konseptet med venninner. ()

Jeg vil føle det vanskelig og ubehagelig om min venninne da tok min underlivsproblematikk videre til sin mann. Jeg vil ikke like at han vet det. Ikke fordi det er hemmelig og suspekt, men fordi det er såpass privat. Likevel kan jeg altså trenge å snakke om det med noen.

Denslags type ting. Ikke emosjonell søppelkasserelasjoner. De er dødfødte. Men det finnes en verden der ute med voksne venninnerelasjoner som ikke er sånn. Og den er veldig verdt å få med seg.

Helt klart, jeg har to sånne veninner og de er gulle gode.
Hadde en av dem fått en underlivsproblematikk og blitt syk/trengt operasjon osv ville jeg blitt bekymret og trengt noen å snakke med. Den noen ville vært min mann. Det betyr ikke at han ville fått en lengre innføring i tilstanden til veninnens underliv, men jeg ville fortalt nok til at han forsto og kunne være der for meg. Det betyr ikke at vi diskuterer diagnoser og intime detaljer. Men jeg ville fortalt at veninnen var syk og evt hvor.
Men nå er jo mine veninner av samma ulla som meg og deler det jeg fortelle med sine partnere og det er null problem for meg og dem. Det er sånn vi funker

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Helt klart, jeg har to sånne veninner og de er gulle gode.
Hadde en av dem fått en underlivsproblematikk og blitt syk/trengt operasjon osv ville jeg blitt bekymret og trengt noen å snakke med. Den noen ville vært min mann. Det betyr ikke at han ville fått en lengre innføring i tilstanden til veninnens underliv, men jeg ville fortalt nok til at han forsto og kunne være der for meg. Det betyr ikke at vi diskuterer diagnoser og intime detaljer. Men jeg ville fortalt at veninnen var syk og evt hvor.
Men nå er jo mine veninner av samma ulla som meg og deler det jeg fortelle med sine partnere og det er null problem for meg og dem. Det er sånn vi funker

Men dette betyr jo da faktisk at om det var meg så kunne du ikke hjulpet meg som tross alt var den syke fordi jeg ikke kunne snakket med deg om dette i utgangspunktet fordi mannen din da ville informeres. Syns du det er greit da?

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Men dette betyr jo da faktisk at om det var meg så kunne du ikke hjulpet meg som tross alt var den syke fordi jeg ikke kunne snakket med deg om dette i utgangspunktet fordi mannen din da ville informeres. Syns du det er greit da?

Jo men som du ( og relativt mange andre ) har poengtert ganske mange ganger: Vi hadde aldri vært veninner med så stor fortrolighet så det blir jo helt hypotetisk....

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Jo men som du ( og relativt mange andre ) har poengtert ganske mange ganger: Vi hadde aldri vært veninner med så stor fortrolighet så det blir jo helt hypotetisk....

Så den dagen du altså står der med en meget privat problemstilling selv så er det helt ok for deg å vite at din venninnes mann vet ting om feks underlivet ditt? :trenger dette med teskje:

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Så den dagen du altså står der med en meget privat problemstilling selv så er det helt ok for deg å vite at din venninnes mann vet ting om feks underlivet ditt? :trenger dette med teskje:

That day will never come

Men det jeg forteller til mine veninner, vet og aksepterer jeg at blir delt med deres partnere.
Var det klart nok for deg?

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

That day will never come

Men det jeg forteller til mine veninner, vet og aksepterer jeg at blir delt med deres partnere.
Var det klart nok for deg?

Ok. Da har jeg rett og slett nærere relasjoner enn deg til mine venninner. Jeg hadde ikke betenkt meg et kvart sekund på å spørre Mim eller allium om noe om kropp - i full trygghet om at jeg kan se mannen i øynene neste gang likevel.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Ok. Da har jeg rett og slett nærere relasjoner enn deg til mine venninner. Jeg hadde ikke betenkt meg et kvart sekund på å spørre Mim eller allium om noe om kropp - i full trygghet om at jeg kan se mannen i øynene neste gang likevel.

Jeg kan ikke se for meg at mine venninner har så fryktelig lyst til å prate om mine kroppslige problemer med sine menn heller. Slike ting deler jeg da ikke med Frank heller, det har da hverken han eller jeg behov for.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Ja! Mannen er min aller, aller beste venn, jeg forteller han det meste, vi deler det meste, men jeg skjønner jo at jeg må ha et annet nettverk enn bare mannen min. Den dagen han evt. går fra meg, dør i en arbeidsulykke, blir alvorlig syk osv - så trenger jeg jo andre enn bare mannen. Ellers blir jeg veldig ensom og alene og det høres ikke noe OK ut.

I'll be there for you!

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Ok. Da har jeg rett og slett nærere relasjoner enn deg til mine venninner. Jeg hadde ikke betenkt meg et kvart sekund på å spørre Mim eller allium om noe om kropp - i full trygghet om at jeg kan se mannen i øynene neste gang likevel.

Uææææ! Tenk om neste gang jeg traff Drømmers, og så visste han noe om svie, kløe eller uæææææ!

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Ok. Da har jeg rett og slett nærere relasjoner enn deg til mine venninner. Jeg hadde ikke betenkt meg et kvart sekund på å spørre Mim eller allium om noe om kropp - i full trygghet om at jeg kan se mannen i øynene neste gang likevel.

Hvorfor tror du automatisk det?
Fordi jeg aldri har hatt, og aldri kommer til å få behov for å snakke med andre om sånne ting så har jeg ikke nære nok relasjoner til mine veninner?
Det er jo i bestefall tull
Jeg snakker ikke om sånt, MED NOEN!
For jeg har ikke behov for å snakke med noen.

Legger til:

okey, det hadde virkelig brydd meg NADA om mine besteveninners menn viste om jeg hadde underlivssopp, var uplanlagt gravid og skulle ta abort eller whatnot! Sånt er da hverken farlig eller skambelagt? Jeg antar at min veninnes mann vet at jeg lekker urin ved oppkast. Det plager meg altså ikke på noe vis. Jeg skal til og med greie å se han i øynene neste gang jeg møter han.

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Klarer du å se ham i det hele tatt altså?

[rine]

Opprinnelig lagt inn av ullmor, her.

Det er du som har taushetsplikt så hvorfor forteller du det videre til din mann (i moderert form)? Har du behov for debrifing får du ta det på jobb der det hører hjemme. Om mannen din betror seg til en venn om det du har fortalt han vet vel ikke du?

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Så lenge han vet hvilken arbeidsplass du er på, så skal det mye til for ikke å utfordre taushetsplikten altså, selv om man fjerner navnene på de det gjelder. Jeg synes generelt folk er for sleivhendte med taushetsplikt, det har jeg sett en god del eksempler på i forumverdenen også. Fra lærere, barnevernspedagoger, barnehageansatte, sosionomer som forteller om hva som har skjedd på jobb. Jeg blir litt opprørt når jeg leser den slags.

Jeg tenker litt som Necesario her. Jeg kan fortelle min mann om episoder som har skjedd på jobben, spesielt hvis det er vanskelige ting. Si nå at jeg ble truet av en elev, f.eks. Jeg sier ikke navnet på eleven, klassen, eller noe om omstedigetene rundt, men jeg sier at jeg har hatt en kjip dag og forteller hvorfor. Jeg er enig i at det ikke er greit å fortelle alt mulig om jobben så lenge man utelater navnet på den/de det gjelder, men det må gå an å fortelle noe til den man bor sammen med. Jeg ser jo selvfølgelig at til og med det scenarioet jeg skisserer her kunne blitt betraktet som brudd på taushetsplikt dersom jeg jobbet på en fådelt skole med fire elever, men så lenge skolen er stor, mannen ganske ukjent med både elever og andre forhold der osv, betrakter jeg ikke slike ting som brudd på taushetsplikten.

Jeg er for øvrig enig med deg i at mange tar lett på taushetsplikten, Irma. (Og så kan det jo hende at du synes at jeg også gjør det her. )