Naboen helte en bøtte med såpevann på katta

[jane]

Opprinnelig lagt inn av Lille Ru, her.

Jeg skjønner egentlig ikke hva som er vitsen med å ha en katt som bare reker ute, jeg.

En katteeier som bryr seg om katten sin har ikke en katt som "bare reker ute".

En katt skal kastreres, det gjør at den ikke vandrer. Det gjør den hjemmekjær. En katt må dog få lov til å gå ut og lufte seg innimellom. Den liker å være litt ute. Sånn er bare katter, de fleste i hvert fall tror jeg. Og det går ikke an å holde en katt som er ute under oppsyn hele tiden. Katter er ikke som hunder, eller som barn, eller som bestemødre. Katter har en helt annen adferd.

Joda, det er mulig det går an å ha de i bånd. Men da må man i så fall venne dem til det fra de er små. Jeg synes dog ikke bånd på katter er noen bra løsning for katten selv. Det er noe ved dens adferd som gjør at det blir feil å sette de i bånd, synes jeg da. Katter liker jo å smyge rundt i kratt og busker, og opp i trærne.

Stor kattegård er også greit, synes jeg. Men da må de være ordentlig store, og ikke noe småtteri. Katter trenger god plass ute.

Jeg kan være enig i at det er uheldig med katter i store byggefelt.

Jeg mener at katter kan læres opp til å gå på kattedo inne, og stort sett bruke den mer enn de gjør fra seg ute. Katter skal egentlig ikke slippes ut før de er 6-8 mnd gamle. I den perioden har det blitt en vane at de gjør fra seg inne. Hvis man ikke tar bort kattedoen når kattene begyner å være ute, så tror jeg at de vil fortsette å bruke doen. Mine katter har do både inne og ute. Det er doen inne som blir mest brukt. Jeg regner dog med at de innimellom gjør fra seg ute da. Men da får jeg virkelig ikke håpe at de gjør fra seg i noens hager. Om de ikke gjør det i katteutedoen, så får jeg håpe de bruker hekken vår, eller det store jordet som ligger bak huset her. Og om nå naboene skulle ferske noen av kattene mine i å drite i deres hage, så får de komme til meg, så skal jeg plukke det opp.

Og ja, katter er nysgjerrige, og noen veldig frekke. De kan godt finne på å gå inn til folk. Det er jo ikke noe trivelig å få fremmede katter i hus. Jeg har opplevd det selv. Men da må man jo bare gjøre sitt beste for å få de vekk. Jeg selv hoppet foran en katt, og brølte så inmari at den siden har holdt seg på avstand. Jeg har sett den gå over plenen min, men såpass må man jo tåle, synes jeg. Den gjør jo ikke så mye galt da.

Man må forøvrig huske på at det dessverre finnes veldig mange løskatter, som ikke har noen eiere. Og det finnes katteeiere som liksom tror at katter klarer seg selv. Brødhuer. Slike folk burde ikke hatt katter.

Men uansett hva/hvem/hvor så er det feil å mishandle katter. Som f.eks. å kaste såpevann på de, eller til og med servere de rottegift, som noen foreslår, og har så morsomt med.

Når jeg først er i gang her kan jeg jo nevne at jeg for noen år siden ikke likte katter i det hele tatt selv. Jeg syntes de var ekle kryp. De plaget meg egentlig ikke da, det bare var noe ved dem som jeg ikke likte. *koko* For å gjøre en lang historie kort så var det lille Maja som omvendte meg. Ei husløs, lita, tynn, og livredd pusejente som egentlig skulle avlives. Hun stirret på meg med de store øynene sine, og jeg var solgt. Det var ganske utrolig. Jeg tok henne til meg, og oppdaget i grunn fort at katter ikke var slik som jeg selv hadde forestilt meg.