Hvor i Norge tror du det er best å vokse opp - og hvorfor?

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Nei, man må ikke vite hva andre gjør, og man må ikke bry seg om at andre vet noe om deg. Men at det er lettere å finne ut ting om naboene sine, hvis man prøver, under små forhold enn ved store, er vel ikke så kontroversielt å se for seg?

Nei, jeg skjønner hva du mener. Men det jeg mener er at de "små forholdene" er vel like mye til stede i små bydeler/byggefelt som i ei bygd med 500 innbyggere?

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Necesario, her.

Nei, jeg skjønner hva du mener. Men det jeg mener er at de "små forholdene" er vel like mye til stede i små bydeler/byggefelt som i ei bygd med 500 innbyggere?

Jo, jeg er helt enig med deg der. Absolutt.
Jeg er oppvokst i en stor drabantby i utkanten av Oslo, men i en eldre del av bydelen der de fleste hadde bodd der i flere generasjoner. Det var lite og gjennomsiktig, mange visste mye om alle, det ble slarvet og ikke minst sladret til foreldre (smugrøyking, ølposer gatelangs) og vi kalte besteforeldregenerasjonen for herr og fru Olsen. Møtte surrete gamle folk på butikken som trodde jeg var min mor i yngre dager og alle handlet i min kasse når jeg hadde sommerjobb på matbutikken. Ingen låste døra og vi ungene fløy fritt rundt. Og det var skandale med barn på en ugift tenåring på syttitallet. Bestefar i nabohuset kunne ikke være med på ferie, han måtte passe på potetåkeren og hogge ved. Jeg hadde tante, onkel, fettere og tremenninger innenfor en kilometer, og gjerne bare et par meter også. Men et kvarter gåing derfra var en heeelt annen verden, vi kjente absolutt ingen før uti ungdomskolen da vi utvidet kretsen noe.
Jeg føler at jeg like gjerne har vokst opp i en bygd som i tjukkeste drabantbyoslo.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Det har virkelig en merverdi for meg å bo slik til at ingen, kanskje ikke en gang mine aller nærmeste naboer, har noen formening om hvor ofte jeg drar til USA, hvordan jeg kjøper klær, hva jeg mener om homofili eller for den gangs skyld hvor ofte jeg bytter bil.

Og der er kanskje forskjellen mellom oss, Scarlett. At det har merverdi for deg å bo anonymt, mens det ikke er så viktig for meg?

Opprinnelig lagt inn av Syrin, her.

Etter at eg flytta til ein by, så oppdager eg jo at det samme greiene skjer som på bygda. Byen er jo full av bygder. Det er klart at ein kan vere meir anonym når ein shoppar, går på kurs, går i svømmehallen etc etc, og det er ganske deilig. I nærmiljøet i blokka, rundt skulen/barnehage eller i ditt fagmiljø/jobb, vil "bygdedyret" raskt poppe opp. Det er nå ein gang sånn vi mennsker er skrudd saman, enten vi bur i by eller i bygd. Eg meiner absolutt at forskjellen mellom by og land ikkje er så stor som folk vil ha det til.

Eg har eit meir avslappa forhold til bygdedyret nå enn før. Eg kjenner til det, og veit korleis det fungerer.

Nå har vi jo flytta ut av byen til ein mindre stad. Eg får litt underlige blikk når eg proklamerer at skulen er alfor kvit, og eg skulle ønske det budde fleire muslimar her ute

Jeg kan bare signere Syrin her. Jeg opplevde deler av Bergen som småbygder og småsamfunn.
(Og Syrin: Jeg tror plutselig jeg vet hvor du bor. Se prikk.)

Opprinnelig lagt inn av Necesario, her.

Men det er jo fortsatt de på min alder som aldri kom seg ut av bygda.. Og jeg tør påstå at det merkes gitt...

Jepp. Det merkes.

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

I bygda hvor jeg vokste opp visste alle alt. Alltid. Det var til å bli sprø av. Det er det verste med bygda for meg, at man mister anonymiteten. Den er veldig, veldig viktig for meg.

Etter å ha lest denne tråden, så merker jeg at anonymitet er ikke det jeg verdsetter høyest. For meg er det verste med bygda at jeg bor for langt fra byen, og at det blir dyrt hjem med taxi etter en kveld på bar/teater/restaurant.

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg liker prinsippet om å kunne velge selv hvilke personer jeg vil omgås og som har noe med å synes noe om meg og mine. De velges ut i fra om de er hyggelige og ikke ut i fra hvor de bor.

Jeg kan også velge, Teo, selv om jeg bor på bygda. Og jeg velger med hard hånd, det skal jeg love deg. Man skal bo i en temmelig liten bygd dersom man ikke har valgmuligheter, og dersom man ikke skal finne OK folk å omgås.

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

For meg koker det ned til én ting, ser jeg, og det er valgfriheten. Å kunne velge hvilke fritidsaktivteter jeg vil gå på, er bare en liten del av det, det samme er å kunne velge når jeg vil på kino og hvilke konserter jeg vil på. Det er veldig viktig for meg, men jeg kunne like gjerne bodd i et lite sted en halvtime fra byen for det. Det viktigste er at jeg kan velge hvem jeg vil vite noe om, og hvem som skal vite noe om meg.

For meg koker det ned til akkurat det samme, Scarlett. Men jeg tror (nei, jeg vet) at du er mer opptatt av å ha andre tilbud tilgjengelig enn det jeg er. For meg holder det med et Dagfinn Lyngbø-show, en Kent-konsert annenhvert år, en pub, teater, kino, et fjell, noe badegreier og Brann Stadion.