Greit at barna velger kort utdannelse?

[007]

Jeg vil at ungene mine skal få et yrke de trives med, men jeg vil helt klart oppfordre dem til å ta høyere utdanning. Hvorfor? For samme grunnene som Mim oppgir: livskvalitet, helse, slitasjeskader, uføretrygd, levealder, lønn og sånn.

Og "med ekte stolthet kunne skrytt på jobben" av barnas yrkesvalg? Hallo? Jeg ønsker ikke at mine barn skal ta høyere utdannelse for at jeg skal ha noe å skryte av på jobben.

[Blondie]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

For samme grunnene som Mim oppgir: livskvalitet, helse, slitasjeskader, uføretrygd, levealder, lønn og sånn.

Man kan ikke ha god livskvalitet og helse med fagbrev?

[Java]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Jeg vil at ungene mine skal få et yrke de trives med, men jeg vil helt klart oppfordre dem til å ta høyere utdanning. Hvorfor? For samme grunnene som Mim oppgir: livskvalitet, helse, slitasjeskader, uføretrygd, levealder, lønn og sånn.

Dette er jo statistisk, og ikke på individ-nivå. Det er tross alt mange med kun videregående som lever godt og lenge og har god både helse og lønn. Derfor ville jeg ikke tenkt så mye på det om en av jentene ønsker å ta en yrkesrettet linje på videregående. Det viktigste er at de velger noe de har lyst til og noe de har gode evner innen. Men før jeg applauderer et slikt valg skal de overbevise meg om at det velges av genuin interesse og at de har et mål med det.

Det jeg aldri kommer til å bifalle er å droppe ut av videregående. Har de fullført videregående er det alltid en mulighet til å velge høyere utdanning i etterkant. Har de ressurser til å ta lange studier har de også ressurser til å ta fag de måtte mangle for å komme inn på dem.

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av Kanne, her.

Det jeg aldri kommer til å bifalle er å droppe ut av videregående. Har de fullført videregående er det alltid en mulighet til å velge høyere utdanning i etterkant. Har de ressurser til å ta lange studier har de også ressurser til å ta fag de måtte mangle for å komme inn på dem.

nemlig. Tror for de aller fleste at studieretning/yrkesvalg og vei videre rett etter videregående er altfor tidlig. De færreste blir vel de de drømte om under videregående, eller er det noe jeg bare tror...?

[007]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Man kan ikke ha god livskvalitet og helse med fagbrev?

Joda, men ikke for alle. Det er ganske tungt å være frisør, helsefagarbeider, buss-sjåfør og/eller bil-lakkerer. Tungt arbeid, tunge arbeidsstillinger, man utsettes for kjemikalier, uregelmessig arbeidstid som ikke er særlig familievennlig osv. Jeg kommer aldri til å oppfordre ungene mine til å bli frisør, selv om de liker å flette hår og synes det er gøy med hårmote.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Joda, men ikke for alle. Det er ganske tungt å være frisør, helsefagarbeider, buss-sjåfør og/eller bil-lakkerer. Tungt arbeid, tunge arbeidsstillinger, man utsettes for kjemikalier, uregelmessig arbeidstid som ikke er særlig familievennlig osv. Jeg kommer aldri til å oppfordre ungene mine til å bli frisør, selv om de liker å flette hår og synes det er gøy med hårmote.

Men andres unger må gjerne bli det?
Eller bør rett og slett disse yrkene avskaffes?

[007]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Men andres unger må gjerne bli det?
Eller bør rett og slett disse yrkene avskaffes?

Var ikke spørsmålet i HI hva vi synes er OK for egne barn?

Nei, jeg synes ikke de nevnte yrkene bør avskaffes, men jeg kommer aldri til å oppfordre mine unger til å gå inn i et av nevnte yrker. Hva andre foreldre gjør er selvsagt opp til dem. :raus:

[Milfrid]

Hmmm. Jeg tenker at jeg sånn i utgangspunktet vil oppfordre, men ikke presse til å ta høyere utdannelse. Samtidig tenker jeg også som såmat lykke er viktigst og at ikke alle nødvendigvis passer til å studere. Og at seks års utdannelse beviselig ikke nødvendigvis gjør noen lykkelige :datapunkt:. Tre år til derimot!

Altså, jeg synes det er vanskelig, veldig. Jeg håper jeg klarer å være en fin kombinasjon av veiledende, motiverende, støttende, aksepterende og forståelsesfull forståelsesfull når den tid kommer.

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Joda, men ikke for alle. Det er ganske tungt å være frisør, helsefagarbeider, buss-sjåfør og/eller bil-lakkerer. Tungt arbeid, tunge arbeidsstillinger, man utsettes for kjemikalier, uregelmessig arbeidstid som ikke er særlig familievennlig osv. Jeg kommer aldri til å oppfordre ungene mine til å bli frisør, selv om de liker å flette hår og synes det er gøy med hårmote.

Dette synes jeg er en merkelig tankegang...at man ikke vil oppfordre barnet sitt til å følge en eventuell yrkesdrøm være det seg er å bli lege, bilmekaniker, lærer, frisør, sykepleier eller brannmann eller hvasomnestenhelst. Det er da virkelig såååå mange bra yrker som er tunge både fysisk og psykisk og med håpløse arbeidstider, men om man bare skal velge mandag-fredag 8-16 så begrenser det seg jo for en del...

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Elin, her.

Dette synes jeg er en merkelig tankegang...at man ikke vil oppfordre barnet sitt til å følge en eventuell yrkesdrøm være det seg er å bli lege, bilmekaniker, lærer, frisør, sykepleier eller brannmann eller hvasomnestenhelst. Det er da virkelig såååå mange bra yrker som er tunge både fysisk og psykisk og med håpløse arbeidstider, men om man bare skal velge mandag-fredag 8-16 så begrenser det seg jo for en del...

Jeg skjønner godt hva 007 mener. Særlig når det gjelder et yrke som frisør, som spiser sine ansatte så til de grader. Det finnes knapt en frisør over 40; innen den tid har de aller fleste pådratt seg yrkesskader eller valgt et nytt yrke. Jeg ville synes det var dumt om barna mine gikk inn for en karriere som nesten garantert ble kortvarig, og der man risikerer å sitte igjen med skader.

Yrkesdrømmer er tross alt bare drømmer for de fleste, og en jobb som virker spennende og attraktiv når man er 19 er ikke nødvendigvis det man ønsker å ende opp som når man er 50, og de fleste mulige yrker vet man ikke om en gang når man er tenåring.

Og det er ikke så mye snakk om lengden på utdannelsen, som muligheter i videre karriere, egentlig. Jeg ville hatt langt mindre problem med at en av ungene ville bli elektriker. Det kan man holde på med til man blir pensjonert, og man tjener vesentlig bedre, vanligvis.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Og "med ekte stolthet kunne skrytt på jobben" av barnas yrkesvalg? Hallo? Jeg ønsker ikke at mine barn skal ta høyere utdannelse for at jeg skal ha noe å skryte av på jobben.

Det var et forsøk på en metafor......

[Virra]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Jeg vil at ungene mine skal få et yrke de trives med, men jeg vil helt klart oppfordre dem til å ta høyere utdanning. Hvorfor? For samme grunnene som Mim oppgir: livskvalitet, helse, slitasjeskader, uføretrygd, levealder, lønn og sånn.

Er så hjertens enig!

[P.K.]

JEG vil at de skal studere videre, gjerne i utlandet, reise en del og gjøre seg livserfaringer før de "slår seg til ro". Utdanningen min har gitt meg mye både i forhold til selvutvikling, erfaringer, venner og jobbmuligheter, som jeg ikke ville vært foruten.

Samtidig så er barna mine seg selv, og jeg vil støtte dem uansett hvilken utdanningsvei og yrke de måtte velge. Jeg håper riktignok at det ikke blir stripper, eller Nokasraner.

Er man lykkelig, forsørger seg selv og sine og lever det livet man ønsker leve så godt det lar seg gjøre, så er vel det viktigst?

Å velge en yrkesrettet utdanning er heller ikke synonymt med lavere levealder, såkalte sliteryrker, og dårlig betalt. Vi er da kommet lenger enn det.