Sv: Ok å kjefte på sutrete barn (eller foreldrene) på restaurant/kafe?
Opprinnelig lagt inn av emm, her.
Men også her finnes det unntak, så det skal fryktelig mye til for at jeg sier noe. Når vi var å så på kino sist var det en veldig høylytt gutt ved siden oss, og jeg hadde så lyst til å si noe, men var veldig glad jeg ikke gjorde det. Det gikk opp for meg etterhvert at han nok hadde noen ekstra utfordringer, han kommenterte høylytt men koste seg tydelig med filmen. Tenk om jeg skulle ha ødelagt det for han og foreldrene, vi tåler jo tross alt litt selv også, og det bør være plass for alle filmen er ment og laget for.
Det var fint at du nevnte dette synes jeg. For det er så lett å sitte og tenke med seg selv hvordan alle andre bør oppføre seg. Jeg kan irritere meg over mye og mangt når jeg er ute. For eksempel veldig høylytte venninnegjenger som diskuterer personlige ting med hvinenede stemmer. Sutrende unger kan være slitsomme, men foreldre som kjefter og smeller synes jeg er verre (møter en god del av det her i England). Men jeg synes virkelig ikke jeg har noe med å si noe (med mindre det hadde vært snakk om regelrett psykisk terror mot barn naturligvis). Jeg vet ikke hvor andres sko trykker, f.eks. kan foreldre som kjefter være presset til sin grense der og da, og det å skulle sette seg til doms over det og komme med sånne kommentarer som HI beskriver kan komme til å ødelegge veldig mye for de som utsettes for det. Jeg går ut i fra at folk flest prøver så godt de kan å ta hensyn til andre, og gjør det samme selv, både ved å prøve å ikke bråke mer enn nødvendig og ved å lukke mine egne ører for det som for meg er unødvendig bråk.
Enig med de som sier at om man vil ha MATRO så får man spise hjemme hos seg selv. 
|