Når noen sier provoserende ting og man er usikker på om vedkommende mener det

[Blondie]

Jeg ville helt klart tatt det opp. Synes det er slitsomt å ikke helt vite hvor jeg har en kollega.

[Go\jenta]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Jeg ville helt klart tatt det opp. Synes det er slitsomt å ikke helt vite hvor jeg har en kollega.

Samme her.

[bina]

Eksemplet du nevner er for meg i kategorien han prøver å trøste seg selv og innbille seg selv og andre at ingen "merker" at han sluntrer unna. Jeg ser ingen grunn til å ta opp slike ting, egentlig. Jeg ville smilt overbærende, tror jeg. Tenkt at han var en dust som prøver å dekke seg selv. Og regnet med at leder likevel hadde sett både min innsats og hans.

Hvis det derimot hadde vært provoserende ting av mer personlig karakter, rettet mot meg eller andre, så ville jeg sagt i fra. Greier ikke helt å komme på noen eksempler akkurat nå, men type ting som hadde gått på enkeltperson, kritikk av person eller bemerkninger om andres arbeid, det ville jeg sagt noe om. (Eller svart med samme mynt...)

Generelt tenker jeg at det er lurt å la seg provosere minst mulig. Du må velge din egen strategi. Det er ikke sikkert "tante Sofie" er den strategien du selv er best tjent med i lengden. Samtidig er det helt sikkert at du ikke er tjent med å oppleve trakassering eller personangrep. Så man må finne balansegangen.

Og så tror jeg at i forhold til det konkrete eksemplet ville jeg ved en passende anledning nevnt for sjefen hvilken innsats du har lagt ned, og hva kollegaen har bidratt med. Dette for å synliggjøre hva som foregår, hvis mot formodning sjefen ikke har sett det, men vel så mye for å markere at det ikke er helt greit for deg at du må dra det tyngste lasset og han bare dilter etter.