Når barnevernet svikter fullstendig

Jeg har tenkt på denne saken i det siste. Og på det jeg skrev baki her om at barnevernet ikke er bedre enn lovene og reglene de skal følge.

Vi ser det om og om og om igjen. Barnevernet yter for ofte ikke maks av hva rammene deres tillater dem. De yter minimum og knapt nok det. Oppfølging og sunn fornuft brukes ikke. Det spiller visst ingen rolle hvor idiotisk noe er om det bare er en millimeter innenfor en eller annen regel.

Hva kan vi så gjøre for å endre på dette?
Jeg tror ansvarlighet må inn i bildet på en eller annen måte. Vi må få det slik at barnevernet er ansvarlig for det de gjør. Om det avdekkes at barnevernet ett eller annet sted har vært klar over et barn som lider under alvorlig omsorgssvikt så må dette barnevernskontoret ha et formelt ansvar for å følge opp at saken løses uansett hvor barnet flyttes for eksempel.

Alle vet i dag at det er bare å flytte hvis du får barnevernet i hælene. Sånn skal det selvsagt ikke være. Det første barnevernsdistriktet som var inne i en sak må rett og slettha ansvaret for den saken inntil den er ferdig. Skal den overføres så må det skje en formell overføring hvor det nye distriktet signerer på å ha mottatt og gjennomgått all dokumentasjon samt gjennomgått saken og vurdert sakens alvor.

Da har vi en ansvarliggjøring som kanskje hjelper på motivasjonen til å sluttføre saker som har havnet innunder barnevern på en god måte.

Så skal jeg prøve å svelge kvalmen over at det skal være nødvendig å snakke om å tvinge folk til å ta ansvar når de faktisk jobber i barnevernet - det burde være et ansvar det er umulig å legge fra seg. Jeg kan ikke fatte hva i alle dager som gjorde at saksbehandlerne som var tidlig inne i den saken her for eksempel tenkte når de la vekk saken idet mor tok ungene og krysset kommunegrensen. Hvordan kan de ha klart å slå seg til ro med at ungene nå rullet rett i RL-monopol-fengsel med en gang. Uten å få penger når de passerte start også.

Fy!