Kvinner burde ikke fått barn - Det hellige moderskap

[United]

Jeg synes dette var enda en skivebom. Trist lesing. Hvorfor applaudere at unge menn skal kaste kvinner ut av hjemmet og ut i arbeidslivet? Ta sin plass? "Morsrollen har aldri vært dyrket mer enn nå" står det. Javel? Morsrollen er ikke dyrket. Den er skyteskive, vil jeg heller påstå. Den er for de som har råd. Og de som kan og våger "dyrke" den såkalte morsrollen, de blir latterliggjort, og sammenlignet med muffins-vestkantfruene.

Hva med alle damene som vil bruke tiden sin på småungene? Som ser det er riktig. Og viktig. Som ikke akkurat er rike, men har økonomisk mulighet. Selv om det går ut over dem økonomisk på sikt. Særlig om de blir alene. Hva med å si de gjør en super samfunnsinnsats? Støtte opp med lover, regler og penger?

Kanskje det ikke er så galt om det finnes kjønnsbaserte forskjeller? Hvorfor kan man ikke si mange kvinner har andre prioriteringer (i alle fall en periode i livet) enn mannen, men skal søren ikke behandles dårligere for det!!!? Hvorfor prøver vi fortsatt likne menn, for å få verdi? Vi blir jo aldri helt like, det er en dårlig strategi. Likeverd, ikke likestilling!

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av United, her.

Hvorfor prøver vi fortsatt likne menn, for å få verdi? Vi blir jo aldri helt like, det er en dårlig strategi. Likeverd, ikke likestilling!

Det må være lov å påpeke at for kvinner som ønsker å gjøre karriere og være økonomisk uavhengig så er det å få barn en større inngripen i arbeidslivet enn for mannlige kolleger uten å få denne utbrukte klisjéen etter seg: Prøver å likne menn liksom.

Når jeg ønsker å bli verdsatt for den jobben jeg gjør, og ønsker at arbeidsgiver skal se på meg som en like stabil arbeidskraft som min mannlige kollega som også skal ha barn, så prøver jeg altså å være noe annet enn meg selv? Kvinner som ønsker dette er faktisk ikke ordentlige kvinner de da?

Dette er jo et argument for at de i kronikken har helt rett. Om du ikke ønsker og føler deg helt i kontakt med det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret så er det noe feil med deg som kvinne.

[United]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Det må være lov å påpeke at for kvinner som ønsker å gjøre karriere og være økonomisk uavhengig så er det å få barn en større inngripen i arbeidslivet enn for mannlige kolleger uten å få denne utbrukte klisjéen etter seg: Prøver å likne menn liksom.

Når jeg ønsker å bli verdsatt for den jobben jeg gjør, og ønsker at arbeidsgiver skal se på meg som en like stabil arbeidskraft som min mannlige kollega som også skal ha barn, så prøver jeg altså å være noe annet enn meg selv? Kvinner som ønsker dette er faktisk ikke ordentlige kvinner de da?

Dette er jo et argument for at de i kronikken har helt rett. Om du ikke ønsker og føler deg helt i kontakt med det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret så er det noe feil med deg som kvinne.

Snakker vi forbi hverandre? Mulig jeg formulerte meg dårlig.

Så lenge du får barn, er du ikke en like stabil arbeidskraft som en som aldri får barn. Det gjelder kvinner og menn. Men kvinner som får barn er gravide og i barsel i tillegg. Det skal ikke gå ut over kvinner at menn ikke er prikk like oss. Vi skal ikke måtte nærme oss mannen (les: like lang barselperm = likeverdige i arbeidslivet) for å få samme rettigheter. Sterkere rettigheter i arbeidslivet når man kommer tilbake etter lang permisjon, bør heller trekkes frem. Alt for mange skvises ut, går glipp av lønnsøkninger o.s.v.

[Java]

Opprinnelig lagt inn av United, her.

Sterkere rettigheter i arbeidslivet når man kommer tilbake etter lang permisjon, bør heller trekkes frem. Alt for mange skvises ut, går glipp av lønnsøkninger o.s.v.

Det er vel og bra med sterke rettigheter mens man er i permisjon og når man kommer tilbake. Det er bare det at mens du var borte var mannen på nabokontoret tilstede. Han fikk i løpet av det året vist hvilke evner han har. Når du er tilbake på kontoret og den neste krevende arbeidsoppgaven skal delegeres til deg eller nabomannen har han vist hva han er god for, mens du har gode papirer. Hvem tror du da får den spennende oppgaven?

Det handler om tilstedeværelse. Det kan ingen lover og regler demme opp for. Ja, man tar et valg når man får barn. Jeg synes det er helt greit at de som ikke tar det valget ender med å få noen fordeler (rett og slett fordi de er tilstede større del av tiden i noen år). Det som ikke er logisk er at valget om å få barn skal gå mer utover kvinnen enn mannen.

[United]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Det må være lov å påpeke at for kvinner som ønsker å gjøre karriere og være økonomisk uavhengig så er det å få barn en større inngripen i arbeidslivet enn for mannlige kolleger uten å få denne utbrukte klisjéen etter seg: Prøver å likne menn liksom.

Et eksempel på å være likeverdige, uten å være like, er sykepleiere og førskolelærere f.eks. Man prøver å få flere menn til å ta disse jobbene, for å øke lønnen. Det er jo helt sykt! Lønnen skal opp, men man skal da ikke trenge menn til det?! Yrkene er like mye verd uten menn!

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av United, her.

Kanskje det ikke er så galt om det finnes kjønnsbaserte forskjeller? Hvorfor kan man ikke si mange kvinner har andre prioriteringer (i alle fall en periode i livet) enn mannen, men skal søren ikke behandles dårligere for det!!!? Hvorfor prøver vi fortsatt likne menn, for å få verdi? Vi blir jo aldri helt like, det er en dårlig strategi. Likeverd, ikke likestilling!

Sånne uttalelser som dette blir jeg bare trist av.

1. Hvorfor mener du at det er riktig at kvinner prioriterer barn og menn jobb, og hvorfor mener du at det er slik?

2. Prøve å likne på menn? Jaha? Så det er å prøve å likne på menn å skaffe seg en utdannelse, jobb og ønske å få de samme vilkårene for den?

3. Ikke likestilling? Vet du hva likestilling er, egentlig?

[Imma]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Sånne uttalelser som dette blir jeg bare trist av.

1. Hvorfor mener du at det er riktig at kvinner prioriterer barn og menn jobb, og hvorfor mener du at det er slik?

2. Prøve å likne på menn? Jaha? Så det er å prøve å likne på menn å skaffe seg en utdannelse, jobb og ønske å få de samme vilkårene for den?

3. Ikke likestilling? Vet du hva likestilling er, egentlig?

1. Det er ikke riktig at kvinner prioriterer barn. Men det er riktig at kvinner (og menn selvfølgelig) har mulighet til å velge å prioriterer barn.

2. Det er bare det at vilkårene i stor grad er lagt av menn og bygd på maskuline verdier.

3. Det samme har jeg lurt på.

Les gjerne denne linken dersom det synes utydelig hva jeg mener med maskuline verdier
http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod...html?id=353242
http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod...ml?id=328736ed

[United]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Sånne uttalelser som dette blir jeg bare trist av.

1. Hvorfor mener du at det er riktig at kvinner prioriterer barn og menn jobb, og hvorfor mener du at det er slik?

2. Prøve å likne på menn? Jaha? Så det er å prøve å likne på menn å skaffe seg en utdannelse, jobb og ønske å få de samme vilkårene for den?

3. Ikke likestilling? Vet du hva likestilling er, egentlig?

1. Jeg mener det er riktig og viktig at kvinner eller menn kan velge å prioritere barn og hjem en periode. Det er en samfunnsinnsats.

Jeg mener også det må være lov å si at det er flere damer enn menn som vil være hjemme. At det ikke er fordi vi er kjønnsrollehjernevasket. Fordi vi ikke vet bedre.

2. Kvinnekampen i Norge slo gjennom fordi vi la vekt på at vi er like. Kan gjøre det samme. Tenker på samme måte. Var eneste måten å få respekt nok til å bli hørt av mennene, som tross alt var de som satt på makten. På tide å fri seg fra det. Vel er vi like nok, men vi blir ikke mindre verd om vi gjør ting annerledes heller.

3. Likestilling er mye. F.eks. om legemiddelindustrien tvinges til å forske på kvinner, selv om vi er dyrere p.g.a. syklus. Vi er tross alt over halvparten av verdens befolkning.

[Imma]

Opprinnelig lagt inn av United, her.

JHvorfor prøver vi fortsatt likne menn, for å få verdi? Vi blir jo aldri helt like, det er en dårlig strategi. Likeverd, ikke likestilling!

Dette er det som synes så forferdelig misforstått i kampen om likestilling.
At i stedet for å kjempe for likeverd og likestilling, som innebærer en rett til å velge et annet verdisyn enn det "maskuline", så prøver vi å skvise kvinner inn i et samfunn som er mer styrt av menn enn de fleste evner å se, fordi det er så intergrert i alt fra arbeidspolitikk til ekteseng.

Satt på spissen: Det blir som kvinnen som gikk å så på mannlige strippere og hevdet hun var så likestilt. I stedet for å hvede sin rett til å ikke strippe, så valgte hun heller å hevde sin rett til å se menn strippe.

Trolig et dårlig eksempel. Men skjønn det den som vil.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Men så tenker jeg at det faktisk er karrieren en pris jeg er villig til å betale, for så viktig er ikke karriere for meg. Det hadde vært supert om vi faktisk var likestilte slik at både jeg og mannen hadde "måttet betale prisen for barn" sånn karrieremessig.

Nettopp. Jeg er også villig til å betale den prisen. Nå etter at jeg har fått barn er jeg villig til å ofre det meste for ham og familien. Men jeg skulle ønske det ikke var nødvendig.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Nettopp. Jeg er også villig til å betale den prisen. Nå etter at jeg har fått barn er jeg villig til å ofre det meste for ham og familien. Men jeg skulle ønske det ikke var nødvendig.

Og jeg synes ikke at jeg har gjort noe offer for barn og familie. Altså, det hadde vært et større offer å ikke ha barn og familie, da hadde jeg savnet noe. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få gitt uttrykk for det, og jeg innser at det for andre er helt reelt at det å få barn setter dem tilbake. Og det er trist. Men samtidig er det trist at det også ses ned på - for det gjør det! - om man velger å være hjemme med barn. Og at man da får beskjed om at man jobber mot likestilling og mot de som kjemper for å få like rettigheter. Man bidrar til opprettholde bildet av at kvinner ikke yter skikkelig etter at de får barn, osv, osv.

Egentlig synes jeg ikke det er å trakte etter at vi skal jobbe like mye som mannfolka til alle tider har gjort om man ikke virkelig brenner for det man gjør da. Men da må man kanskje ta noen valg, eller finne en mann som gjør at man kan leve det livet man ønsker, slik mannfolkene alltid har gjort. I stedet applauderer man mannfolk som er "myke" og tar masse permisjon, jobber deltid osv. Og skuler stygt på kvinnene som gjør de samme valgene. Så vinner mannfolkene dobbelt igjen, for det er ok enten de velger det ene eller det andre, mens vi kvinnfolk kun skal applauderes når vi jobber 100% og tjener mer enn mannen. Satt på spissen

Jeg vet at det er miljøer som er annereldes, hvor det fremdeles er gamle kjønnsrollemønster mer enn fri vilje, og ja, det er trist, og ja vi bør jobbe for at det endres, og nei det er ikke ok at man ikke har reelle valg. Men det er helt ok at folk tar bevisste valg som kanskje faller inn i tradisjonelle kjønnsrollemønster, hvis det er det som gjør dem lykkelige. Om det er ok at en mann tar et år fri for å være hjemme med barn, ja da er det ok at kvinnen gjør det samme. Selv om kvinner tjener 65% eller hva det er av hva menn tjener, og selv om det ikke er full likestilling på alle områder. Vel gjennomtenkte valg er ok, uavhengig av hva andre måtte synes om dem. Hvis jeg har dårlig samvittighet fordi jeg ikke jobber, så er det fordi jeg føler samfunnet mener jeg burde ha det, ikke fordi jeg føler at det jeg gjør ikke har verdi eller at jeg ikke trives med egne valg. Og det samme var grunnen til at jeg tviholdt på en jobb jeg hatet, fordi det var nederlag å si at jeg ønsker en pause, jeg trenger å tenke meg om. Jeg har kanskje til og med lyst til å gå inn i et yrke hvor jeg vil tjene mindre .

Men noen barn burde sikkert ikke få barn. Og det er trist om de får barn fordi det forventes av dem, ikke fordi de egentlig ønsker dem. Like trist som om man ikke får barn man ønsker, fordi det ikke går an å kombinere med jobb og karriere.

Og ja, det er uakseptabelt at kvinner taper økonomisk på å få barn, og menn ikke gjør det. Jeg var heldig som jobbet et sted hvor det ikke var tilfelle. Hvor lønnsledende var ei kvinne som fikk tre barn på like mange år, og som hadde hele permisjonen selv. Og lønnstaper var en mann. Men nå skal det være sagt at kvinnen hadde en "manneutdannelse" mens mannen hadde en mer kjønnsnøytral en .

Anyway. Jeg synes ikke likestiling er så enkelt som man vil ha det til. Jeg synes faktisk det er himla komplisert, og jeg er ikke alltid enig med verken meg selv eller andre når det kommer til stykket. Det eneste jeg er enig i er at folk må få gjøre valg som gjør dem lykkelige, uavhengig av kjønn og uavhengig av kjønnsrollemønster.

Mim spurte "hvorfor kan ikke mannen være mer hjemme med ungene?" (fritt sitert, hilsen Gullfisk), og mitt svar til det er: selvfølgelig, om han ønsker det. Men om det er kvinnen som ønsker å være hjemme, så løser det jo ingenting annet enn logistikk om mannen i stedet er hjemme. Jeg er hjemme nå fordi jeg gikk på veggen i jobben, ikke fordi hverdagen ikke gikk opp - vi hadde au pair og full kontroll på logistikkdelen. At mannen skulle gå hjemme når jeg mistrivdes på jobben hadde jo ikke løst noen ting. Men igjen, om problemet er logistikk, og kvinnen taper muligheten til å jobbe så mye hun ønsker, da er det et problem. Det er det forsåvidt også om mannen taper den kampen.

Altså komplisert problem i en verden som er lagt opp til at alle må og bør jobbe og barn ikke kan lages og vokse opp uten foreldre.

[Milfrid]

Det er fullt mulig at vi er så likestilte i forhold til ungene fordi vi har fått dem på den måten vi har. De har ikke ligget i magen min, og vi hadde de fire-fem første ukene sammen, hvor vi var likestilte fordi jeg ikke ammet. Jeg hadde riktignok mesteparten av permisjonen, men ungene er på ingen måte mer knyttet til meg enn til faren. Sannsynligvis fordi de alldeles ikke husker hvem som trillet vognen, som noen påpekte.

Vi deler oppgavene likt. Jeg tar mesteparten av morgensteller, pappa tar hovedansvar for kveldsstellet. Lekser deler vi mellom oss, aktiviteter likeså. Ungene springer like gjerne til pappa som til mamma for hjelp og kos.

Så ja, jeg tror at det er viktig at mannfolk slipper til. Veldig viktig .

Opprinnelig lagt inn av Kanne, her.

Det er vel og bra med sterke rettigheter mens man er i permisjon og når man kommer tilbake. Det er bare det at mens du var borte var mannen på nabokontoret tilstede. Han fikk i løpet av det året vist hvilke evner han har. Når du er tilbake på kontoret og den neste krevende arbeidsoppgaven skal delegeres til deg eller nabomannen har han vist hva han er god for, mens du har gode papirer. Hvem tror du da får den spennende oppgaven?

Det handler om tilstedeværelse. Det kan ingen lover og regler demme opp for. Ja, man tar et valg når man får barn. Jeg synes det er helt greit at de som ikke tar det valget ender med å få noen fordeler (rett og slett fordi de er tilstede større del av tiden i noen år). Det som ikke er logisk er at valget om å få barn skal gå mer utover kvinnen enn mannen.

Dette strider mot min erfaring.
Jeg jobber i mannsdominert miljø til de grader. Jeg har to barn og jeg er skilt. Ergo skulle det meste være dreid til at jeg ble satt til lavest lønn og til å spise restene i de oppdragene de andre ikke gidder.

Slik er det ikke. Jeg tjener mest på min avdeling til tross for mange flinke og jeg er satsningsområde på utviklingssiden. Som eneste dame, mamma til to, den eneste som forlanger faste dager for hjemmekontor, nekter overtid når det er fotballtrening og hun som ofte erklærer at ungene går foran jobb. Dermed basta.

Jeg opplever ikke et skrått blikk engang for dette fra noe hold - det er helt ok. Jeg er verdifull likevel.

Når det er sagt ser jeg det som en selvfølge at mannen skal ta sin del av sykebarndager, permisjoner og det hele. Ikke minst fordi det er utrolig bra for barnet også. Det er skilsmisseforebyggende, likestillingsfremmende på alle plan og en Veldig God Ting.

Så skal vi passe på kvinners rettigheter i tillegg. Det er ikke lov å la en kvinne henge etter i lønn fordi hun har fått barn.