Bokmålsforeldre føler seg diskriminert

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Bergensk er jo mer likt bokmål enn nynorsk, tross alt.

Bortsett fra Fine Fruer og Fanaboere, så snakker altså de aller aller fleste i Bergen et språk som er mye tettere opp til nynorsk enn bokmål. Spesielt på nordsiden av byen. At de bruker en'endinger i hunkjønn er bare et dialekt-trekk. De fleste er jo tilflyttede striler i første, andre eller tredje generasjon.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Bortsett fra Fine Fruer og Fanaboere, så snakker altså de aller aller fleste i Bergen et språk som er mye tettere opp til nynorsk enn bokmål. Spesielt på nordsiden av byen. At de bruker en'endinger i hunkjønn er bare et dialekt-trekk. De fleste er jo tilflyttede striler i første, andre eller tredje generasjon.

Tja, ubestemt artikkel er også "bokmålsk", i tillegg til noen av de personlige pronomenene ;Hun, vi, de og dere der man på nynorsk ville sagt ho, me/vi dei og de. Jeg kan være med på at noen dialekter (sosiolekter) i Bergen har mange likhetkstrekk med nynorsk, men hvis vi ser på de viktige målmerkene, synes jeg likevel de er nærmere bokmål.

[bina]

Jeg er motstander av å ha to skriftspråk i lille Norge, og mener at nynorsk burde vært avskaffet på skolen.

Når det er sagt syns jeg det er meningsløst å vurdere dialekt opp i mot skriftspråket. Muntlig og skriftlig språk er vesentlig forskjellig. Så selv om noen mener at en eller annen dialekt er så nært opp til nynorsk, må det gå an å forstå at de som bruker dialekten ikke nødvendigvis føler det sånn selv.

Jeg har f.eks. en venninne som kommer fra et område som sies å ha en dialekt som ligger nært nynorsk. Men hun sier at selv om enkelte ord er som på nynorsk, og man bruker en del diftonger, så er setningsoppbyggingen nærmest bokmål.

Selv har jeg en dialekt som nok ligger nærmest bokmål, men jeg blir provosert hvis noen hevder at jeg "snakker bokmål". Jeg snakker dialekt, og skriver skriftspråk. (Jeg snakker heller ikke Arial, Verdana og Times New Roman).

Språk, både skriftlig og muntlig er en følelsessak. Når man alt har to skriftspråk syns jeg det er naturlig at foreldre får velge målform for barna sine der det lar seg gjøre.