Lære seg å leve i nuet

[Perhonen]

Jeg er nå sånn omtrent midveis i livet ut fra hva jeg forventer å bli av alder, og har i det siste merket noe snedig, at jeg nettopp er i nuet. Her og nå og nyter livet her og nå, til tross for uhell og andre viderverdigheter. Jeg står opp tidlig om morgenen bare for å nyte det å være, å se soloppgangen, og ha tid for meg selv. Kanskje er det ikke noe en kan bestemme seg for å gjøre eller lære, kanskje er man bare der en dag. I nuet.

Det er faktisk en nytelse og en glede. Og vi burde absolutt tenke over det i forhold til våre barn og nyte dem der de er her og nå, i stedet for å tenke over hva de skal lære og hva de skal bli. Vi kjenner ikke fremtiden, så det er så godt å bare kunne være