Passe på så han ikke blir homo ...

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg ønsker egentlig bare at du svarer meg, dønn ærlig, på ett spørsmål:
Ville det vært hipp som happ for deg personlig om ditt barn ble adoptert eller ble til ved ved assistert befruktning. For du hadde også valget, ikke sant? Hva gjorde at du landet på IVF før adopsjon?

jeg skal svare deg dønn ærlig:
Jeg har ikke hatt IVF, jeg hadde kun en eneste enkel AIH, som er inseminasjon med mannens sperm. Det eneste som hindrer meg i å bli gravid på vanlig vis er en mengde arrvev og sammenvoksinger pga en lei infeksjon i keisersnittet etter nummer en. dermed gikk vi for enkleste, raskeste og billigste mulighet. Jeg hadde tatt samtlige AIH + tre IVF + adopsjonskø og lån for å få det barnet jeg så inderlig ønsket meg.

Adopsjon ble ikke valgt som første valg, ettersom det er dyrt, tidkrevende og styrete, mens legene jeg var i kontakt med mente (og hadde rett) at dette var enkle greier å fikse opp i. Den verste perioden var egentlig den perioden fra vi hadde prøvd et år til utredningen var ferdig, etterpå var det kjapt og greit.

Hadde adopsjon vært raskere og rimeligere, ville vi like gjerne ha gått for det. Mindre bekkenløsning, vektøkning og morgenkvalme.

Jeg har blitt gravid på vanlig vis og ved assistanse og det er fordeler og ulemper ved begge måtene. Faktisk. Jeg synes uansett ikke noen andre har noe med å mene noe som helst om hvordan mine barn er produsert.