Passe på så han ikke blir homo ...

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Que?

Nå får altså lesber og homser barn. Lesber og homser HAR barn, slik Norge ser ut i dag i 2010. De fleste lesber får barn slik jeg har fått min nr. to, altså ved hjelp av assistert befruktning. Mener du at mine foreldre og svigerforeldre ikke er ordentlig besteforeldre til de av sine barnabarn som er født ved hjelp av assistert befruktning? Homofile adopterer gjerne, er ikke det ordentlige barn?

Hvis dine barn ikke kan få barn uten hjelp av assistert befruktning eller adopsjon, er du da ikke "ordentlig" bestemor? Du legger noen merkelige holdninger for dagen her, jeg håper jeg misforsto.

Jeg skrev "ordentlig" bestemor, ikke ordentlig bestemor. I og med at jeg har gutter, ville det mest sannsynlig bli snakk om adopsjon, tipper jeg. Jeg håper at barnebarna mine vil være mitt eget kjøtt og blod, selv om de da vil få en bestemor med "rare" holdninger... Om mine barn ikke kan få barn og må bruke assistert befruktning eller adopsjon kommer jeg nok til å bli like glad i de barna, det er jo ikke det det er snakk om. Ordentlige barn er det vel ingen tvil om at det blir uansett metode.

Hele problemstillingen er jo helt hypotetisk, men at jeg, mange år før det i det hele tatt er aktuelt å bli bestemor, ønsker at jeg får følge et svangerskap fra A-Å, og ikke et som foregår i Kina, eller i magen på en lesbisk dame på andre kanten av landet, er vel ikke så merkelig? Jeg håper av rent egoistiske grunner at jeg blir bestemor på "gamlemåten", men jeg kommer helt sikkert til å takle det fint om det skjer på en av de andre måtene også. Jeg har litt problemer med å skjønne hvilke holdninger det er du insinuerer at jeg legger for dagen? Fra mitt ståsted ser det bare ut som om det er du som legger for dagen litt såre tær?

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg håper at barnebarna mine vil være mitt eget kjøtt og blod, selv om de da vil få en bestemor med "rare" holdninger... (...)

Jeg har litt problemer med å skjønne hvilke holdninger det er du insinuerer at jeg legger for dagen? Fra mitt ståsted ser det bare ut som om det er du som legger for dagen litt såre tær?

Eh...Ja? Jeg HAR såre tær/en sårhet i fht denne typen utsagn. Og det er faktisk ikke meg det er noe feil med.

De holdningene du legger for dagen er jo at du ønsker barnebarn av eget kjøtt og blod fordi du antagelig mener det er bedre enn barnabarn som ikke er eget kjøtt og blod. Eller? Har du noen annen grunn til å ønske det? Jeg synes i så fall det er noen ordentlige drittholdninger.

[Mrs. Longbottom]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg skrev "ordentlig" bestemor, ikke ordentlig bestemor. I og med at jeg har gutter, ville det mest sannsynlig bli snakk om adopsjon, tipper jeg. Jeg håper at barnebarna mine vil være mitt eget kjøtt og blod, selv om de da vil få en bestemor med "rare" holdninger... Om mine barn ikke kan få barn og må bruke assistert befruktning eller adopsjon kommer jeg nok til å bli like glad i de barna, det er jo ikke det det er snakk om. Ordentlige barn er det vel ingen tvil om at det blir uansett metode.

Hele problemstillingen er jo helt hypotetisk, men at jeg, mange år før det i det hele tatt er aktuelt å bli bestemor, ønsker at jeg får følge et svangerskap fra A-Å, og ikke et som foregår i Kina, eller i magen på en lesbisk dame på andre kanten av landet, er vel ikke så merkelig? Jeg håper av rent egoistiske grunner at jeg blir bestemor på "gamlemåten", men jeg kommer helt sikkert til å takle det fint om det skjer på en av de andre måtene også. Jeg har litt problemer med å skjønne hvilke holdninger det er du insinuerer at jeg legger for dagen? Fra mitt ståsted ser det bare ut som om det er du som legger for dagen litt såre tær?

jo, litt. Jeg syns som Mim at det er vanskelig å tolke det som noe annet enn at adopterte/surrogatbarn er annenrangs.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Eh...Ja? Jeg HAR såre tær/en sårhet i fht denne typen utsagn. Og det er faktisk ikke meg det er noe feil med.

De holdningene du legger for dagen er jo at du ønsker barnebarn av eget kjøtt og blod fordi du antagelig mener det er bedre enn barnabarn som ikke er eget kjøtt og blod. Eller? Har du noen annen grunn til å ønske det? Jeg synes i så fall det er noen ordentlige drittholdninger.

Men i alle dager da? Jeg har ikke sagt noe som helst om at en type barn er bedre enn andre. Jeg har sagt noe om hvilken prosess jeg, som framtidig bestemor, ville ha foretrukket. Du sier at du har et barn som er født ved hjelp av assistert befruktning. Vel, dersom du fikk valget mellom å lage barn ved

1) et hopp i halmen
2) årevis med ut og inn av sykehus, testing og feiling,

ville du ikke valgt det første alternativet? Og tror du ikke homofile par også ville gått for nr.1? Hvis svaret på disse spørsmålene er ja, er det ikke da greit om et annet familimedlem (i dette tilfellet bestemor) også får lov å ha meninger om hvilken løsning man ville foretrukket?
Jeg går ut fra at du ikke synes det barnet som er født med assistert befruktning er annenrangs, hvorfor går du da ut fra at andre som uttrykker meninger om hvilken måte de synes er greiest å lage barn på ser ned på barna som ikke er laget på "ordinært" vis?

Opprinnelig lagt inn av LilleBulla, her.

jo, litt. Jeg syns som Mim at det er vanskelig å tolke det som noe annet enn at adopterte/surrogatbarn er annenrangs.

Jeg ser ingen grunn til at du skal tolke noe som helst. Det burde holde i massevis å bare lese det jeg skriver.

[Harriet Vane]

Rine. Du er på tur her. Du sa i ditt første innlegg at du ønsket å bli bestemor på den gode gammeldagse måten fordi det å få barnebarn av eget kjøtt og blod var det beste. Mine barn er av eget kjøtt og blod, men det er underordnet, ettersom jeg mener foreldreskap og omsorgsansvar konstitueres av annet enn biologi. Hvis du var ørlite empatisk, så hadde du kanskje hatt en idé om hvor slitsomt det er å ikke kunne lage barn med et enkelt hopp i halmen.

Det "hva ville DU helst valgt, om du kunne velge"-scenariet ditt, viser jo hvor lite du ser ut til å skjønne av dette. Hva tror du liksom? At folk utreder, kjører gjennom forsøk etter forsøk etter forsøk fordi de synes det er så GØY?

Det er jo fordi man virkelig virkelig ønsker seg et barn, et lite menneske å kunne gi omsorg, ikke noe annet. Homo eller hetero, ønsket er det samme og kanskje er det mye bedre for barn å være så etterlengtet som disse er, fremfor mange av barna som er laget på gamlemåten.

Det er ikke greit at noen, særlig ikke bestemødre, har noen som helst meninger om hvilken produksjonsmetode som er å foretrekke. Fordi det er ikke bare å velge for ganske mange av oss. Jeg har selv foreldre som -før vi måtte slite pga skader Ullevål sykehus påførte meg under fødsel #1- mente at barn laget vha "kunstig befruktning" var annenrangs unger, unger det var noe feil med, fordi at dersom folk ikke kan få barn via gamlemetoden så er det naturens måte å si fra på. Og der er visst du også?

Hvis du bruker de neste tyve årene på å hoste opp litt empati og forståelse, så vil du etterhvert skjønne at svaret på ditt spørsmål: "er det ikke da greit om et annet familimedlem (i dette tilfellet bestemor) også får lov å ha meninger om hvilken løsning man ville foretrukket?" er et rungende NEEEEEEI! det har du ingenting med å mene noe om så noen hører det.

[rine]

Jeg mener det jeg vil, og gjerne så noen hører det også. Jeg synes du er såpass på blåbærtur her at jeg ikke engang gidder å kommentere alt du skriver, men denne kan jeg gjerne ta: Hva i all verden har mine manglende kunnskaper om IVF- befruktning med saken å gjøre? Jeg har mer enn nok kjennskap om emnet til å skjønne at det kan være en slitsom og kjip greie.
Jeg ønsker egentlig bare at du svarer meg, dønn ærlig, på ett spørsmål:
Ville det vært hipp som happ for deg personlig om ditt barn ble adoptert eller ble til ved ved assistert befruktning. For du hadde også valget, ikke sant? Hva gjorde at du landet på IVF før adopsjon? Jeg tror nemlig at du også først ønsket å prøve å få et barn som var ditt eget "kjøtt og blod", (jeg går ut fra at det er begrepet i seg selv du blir støtt over, men egentlig snakker vi bare om potato-potato) og jeg kan ikke se noen forskjell whatsoever i at jeg sier at jeg som bestemor ville foretrukket det samme.

[apan]

Nå synes jeg ærlig talt du overreagerer, Mim. At man som bestemor kan foretrekke at barna slipper å gjennomgå assistert befruktning eller en adopsjonsprosess for den saks skyld, er da på ingen måte det samme som at DE personlig foretrekker den ene eller andre produksjonsmetoden? Selv om DU har opplevd det, er det da ikke sånn for alle. Jeg er ganske sikker på at min mor skulle ønske vi hadde sluppet å bruke IVF for å få nummer 2 - selvfølgelig! Det skulle jeg jo ønske selv også. Ikke fordi hverken min mor eller jeg mener at produktet er dårligere av den grunn, men ganske enkelt fordi det er pesete.

Jeg føler meg i min fulle rett til å håpe at mine barn får barn lettvint og greit. Det betyr da ikke at jeg personlig FORETREKKER den ene eller andre produksjonsmetoden, det er bare fordi jeg ønsker at ting og tang skal gå greit for dem. Jeg HÅPER jo ikke de skal få kjærlighetssorg ørten ganger, ha dysleksi, få dårlige karakterer, slite med å få jobb, ha omgangssyke hvert år, tape en budrunde om drømmeleiligheten heller (for å nevne noe, som overhode ikke har noen sammenheng med hverandre...)- men selvfølgelig kommer noe av dette til å skje.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg ønsker egentlig bare at du svarer meg, dønn ærlig, på ett spørsmål:
Ville det vært hipp som happ for deg personlig om ditt barn ble adoptert eller ble til ved ved assistert befruktning. For du hadde også valget, ikke sant? Hva gjorde at du landet på IVF før adopsjon?

jeg skal svare deg dønn ærlig:
Jeg har ikke hatt IVF, jeg hadde kun en eneste enkel AIH, som er inseminasjon med mannens sperm. Det eneste som hindrer meg i å bli gravid på vanlig vis er en mengde arrvev og sammenvoksinger pga en lei infeksjon i keisersnittet etter nummer en. dermed gikk vi for enkleste, raskeste og billigste mulighet. Jeg hadde tatt samtlige AIH + tre IVF + adopsjonskø og lån for å få det barnet jeg så inderlig ønsket meg.

Adopsjon ble ikke valgt som første valg, ettersom det er dyrt, tidkrevende og styrete, mens legene jeg var i kontakt med mente (og hadde rett) at dette var enkle greier å fikse opp i. Den verste perioden var egentlig den perioden fra vi hadde prøvd et år til utredningen var ferdig, etterpå var det kjapt og greit.

Hadde adopsjon vært raskere og rimeligere, ville vi like gjerne ha gått for det. Mindre bekkenløsning, vektøkning og morgenkvalme.

Jeg har blitt gravid på vanlig vis og ved assistanse og det er fordeler og ulemper ved begge måtene. Faktisk. Jeg synes uansett ikke noen andre har noe med å mene noe som helst om hvordan mine barn er produsert.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg synes uansett ikke noen andre har noe med å mene noe som helst om hvordan mine barn er produsert.

Greit nok. Men jeg synes at jeg bør få lov til å tenke noe (for det er tankene mine om emnet jeg presenterer) om hva jeg ville sett på som det enkleste og greieste for mine barn når den tid kommer. Det er veldig langt fra å si at jeg ville synes den greieste løsningen er å få barn på gamlemåten (jeg har allerede nevnt flere ganger at dette er mine egne, høyst egoistiske tanker, ja?) og å uttale seg om hva homofile og ufrivillig barnløse bør gjøre. Tror du ikke at jeg skjønner at jeg selv er priviligert som faktisk hadde et valg? I det store og hele sier og mener jeg veldig lite om andres måte å få barn på, men når det gjelder egne barn, må det være lov å ønske seg at også dette skal foregå på enklest mulig måte? Jeg kommer uansett ikke til å bli en tanketom bestemor som mener og synser høylydt om så sårbare ting som det å ikke kunne få barn tross alt er, men at jeg kommer til å ha ønsker- inni meg- når den tid kommer- og jeg ser ikke helt at det gjør meg til et lite empatisk menneske...