Er dere gode på å lyge og å være falske?

[Kirsebær]

Opprinnelig lagt inn av nam, her.

Ja, jeg tenker ikke at man må være ond for å være falsk.
Tenker falsk som det motsatte av sannferdig/ekte.

Jeg er nok alltid ekte. (Eller keepin' it real, som vi sier her i hooden. ) Og jeg håper du også heller vil forsøke å lære deg å være ekte, men likevel være på en slik måte at ting glir lettere for egen del, enn at du skal hige etter å lære deg å være falsk.

[nam]

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Jeg er nok alltid ekte. (Eller keepin' it real, som vi sier her i hooden. ) Og jeg håper du også heller vil forsøke å lære deg å være ekte, men likevel være på en slik måte at ting glir lettere for egen del, enn at du skal hige etter å lære deg å være falsk.

Ekte er jeg jo. 100%. Så det trenger jeg på ingen måte å lære meg. Har overflod av den egenskapen, og veldig mange kommenterer ofte hvor mye de setter pris på det med meg.
(Er derfor også av den typen som tror blindt på andre, for hvorfor i all verden skulle noen velge å lyge.. )

Jeg tror jeg skjønner hva du mener videre her. Det er nok noe med det Anuk skrev. Noe med tankegangen jeg må skifte, for å kunne klare det.

Opprinnelig lagt inn av Anuk, her.

Vet du, så lenge du ser på det som "å lyge og å være falsk", så vil du nok aldri greie det. Jeg tror det handler mest om å snu litt på måten man ser ting på, kanskje til sin egen fordel, og så fokusere på det. Jeg tror veldig få direkte tenker at "her er det bare å lyve i vei og være skikkelig falsk"... Jeg tror mange som er god til slik, faktisk greier å overbevise seg selv om at de har rett / snakker sant.

Jeg var som du, skikkelig dårlig på å si noe som helst som jeg følte ikke var 100% sant og ekte tidligere. Jeg har etterhvert sett at det er en missforstått "dyd" og sett at i de fleste tilfeller finnes ikke en eneste sannhet, man kan vinkle det fra flere sider og det handler ikke om å lyge eller å være falsk. Jeg er ikke 100% ærlig lenger, men jeg lyver sjelden og er aldri bevisst falsk.