Er dere gode på å lyge og å være falske?

[Anuk]

Vet du, så lenge du ser på det som "å lyge og å være falsk", så vil du nok aldri greie det. Jeg tror det handler mest om å snu litt på måten man ser ting på, kanskje til sin egen fordel, og så fokusere på det. Jeg tror veldig få direkte tenker at "her er det bare å lyve i vei og være skikkelig falsk"... Jeg tror mange som er god til slik, faktisk greier å overbevise seg selv om at de har rett / snakker sant.

Jeg har en venninne som også sa at hun greier ikke lyve. Hvis noen kom til henne og spurte "hva synes du om den nye kjolen min", så ble hun helt perpleks for hun greide ikke si "joda den er fin" når hun egentlig ikke likte den. For meg blir det helt merkelig og mangel på innlevelse. Må man da kunne finne EN positiv ting å si om kjolen som man faktisk kan stå inne for?

Jeg var som du, skikkelig dårlig på å si noe som helst som jeg følte ikke var 100% sant og ekte tidligere. Jeg har etterhvert sett at det er en missforstått "dyd" og sett at i de fleste tilfeller finnes ikke en eneste sannhet, man kan vinkle det fra flere sider og det handler ikke om å lyge eller å være falsk. Jeg er ikke 100% ærlig lenger, men jeg lyver sjelden og er aldri bevisst falsk.

Det blir litt det samme som at man trenger ikke si sin 100% ærlige mening i enhver sammenheng, noen ganger må man bare holde kjeft.