Skal man få bestemme over egne penger? (Aftenposten)

[Anuk]

Opprinnelig lagt inn av Hobbes, her.

Jeg sier ikke dette for å opphøye faren min. Det er et eksempel på hvorfor jeg synes systemet er urettferdig. Denne datteren kan forsvinne totalt ut av livet til moren sin i flere tiår, men den dagen moren dør kommer hun garantert til å dukke opp og kreve arven sin.

Opprinnelig lagt inn av Hobbes, her.

Jeg kan også ta et annet eksempel, hvor søsknene møtes til arveoppgjør. Man skal ha likt, men kan ikke få bestemt seg over hvem som skal ha hva. Arveoppgjør har det blitt skikkelig familietragedier over. Hadde det ikke vært lettere da om foreldrene hadde bestemt hvem som skal ha hva? Da har vedkommende bestemt det på forhånd, og det er ikke noe man kan si på det. Det blir såre følelser da og, ja, men kanskje hele tragedien kunne vært forhindret?

For meg blir begge disse eksemplene noe som det kunne vært gjort noe med mens vedkommende var i live, hvis det hadde vært vilje til det og man hadde tenkt så langt. Slektningen kunne ha tilgodesett faren din fordi han hjelper henne, i stede for at en datter hun aldri ser skal arve alt når hun dør. Det er fullt mulig å belåne eiendommer på en slik måte at man har nok penger mens man lever, men det blir fint lite igjen å arve.

Man kan også nå sette opp et testamente over hvem som skal arve hva, så man slipper man et arveoppgjør som ender i krig.

Er ikke disse "arveproblemene" skapt litt fordi de eldre har tradisjon for å holde på pengene sine til siste slutt, og hverken ville dele på dem før eller etter sin død? Slik at når arveoppgjøret kommer så er det mye å arve, og det blir opp til arvingene å få løst det på en god måte. Hvis folk hadde turt å tenke litt på hva som skulle skje med midlene deres etter sin død, så tror jeg mye av det vanskelige kunne vært unngått.

Ellers er jeg enig i at arveavgift er en uting - både før og etter folk er død.

[Hobbes]

Opprinnelig lagt inn av Anuk, her.

For meg blir begge disse eksemplene noe som det kunne vært gjort noe med mens vedkommende var i live, hvis det hadde vært vilje til det og man hadde tenkt så langt. Slektningen kunne ha tilgodesett faren din fordi han hjelper henne, i stede for at en datter hun aldri ser skal arve alt når hun dør. Det er fullt mulig å belåne eiendommer på en slik måte at man har nok penger mens man lever, men det blir fint lite igjen å arve.

Hun har i stor grad brukt opp pengene sine, særlig på slutten før hun fikk plass på hjem. Og hun bor på hjem, så det er ikke mye for datteren der å hente.

Jeg tror egentlig det det bunner ut i hos meg er familieforholdene. Men det er igjen en helt annen diskusjon. Det at man avkutter foreldre/barn fra sitt eget litt synes jeg høres riv ruskende galt ut. På en annen side har nok de fleste (ja, det finnes unntak) gode grunner til hvorfor de gjør det.

Anuk, når det kommer til å holde på pengene har du et kjempepoeng. Man trenger ikke gå flere generasjoner tilbake enn til min mormor, som sier at hun ikke vil bruke penger på sånn og sånn, for det er jo egentlig mammas penger. :rabla: Og mamma (som er enebarn) vil jo heller at mormor skal ha opplevelser og "eventyr" (dette kom nemlig frem i forbindelse med en tur til Spania mormor hadde fått tilbud om - hun har aldri vært i Syden), og at mormor skal være lykkelig nå, enn å få penger når mormor er død.

[Irma]

Jeg og Hattifnatten tenker i samme baner ser jeg, så jeg henger meg bare på hennes refleksjoner.