En artikkel til ettertanke ...

[Pelen]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jepp, det er egentlig arvtakeren etter å videresende horrible kjedemail som man ikke engang gadd å sjekke sannhetsgehalten i, fordi man følte at man var et menneske som brydde seg. Disse menneskene som melder seg inn i denne gruppa burde heller smile til naboen sin litt oftere, svare når byoriginalen prøver å slå av en prat og bli litt mer av et medmenneske på ordentlig, ikke på liksom på nett.

Enig. Hvorfor har vi skandinaver blitt et folkeslag som ikke gjør slike ting? Jeg oppfatter at det er mye mer av det her i USA. Jeg syns det er så utrolig dumt at vi ikke kan slå av en prat med en ukjent person i Skandinavia. Går det å endre en slik kultur?

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Kanina, her.

Det er jeg egentlig helt enig i. Men kanskje det at de melder seg inn i en sånn gruppe minner dem på nettopp dette? At det å minnes denne mannen er et symbol for nettopp det å bry seg om de ensomme rundt en som lever? (Jeg er svært selektiv på hvilke grupper jeg melder meg inn i på FB, så noe sånt ville jeg aldri ha meldt meg inn i)

Uten å ha noe som helst forbehold om det selvsagt, så tror jeg ikke det. Jeg tror de aller fleste føler at de har gjort noe når de videresender et kjedebrev med bønn om å sende en mail til en eller annen mailadresse man ikke har sjekket, eller når de har meldt seg inn i en slik gruppe. Jeg tror de tenker at det skal få andre til å ta ansvar.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Pelen, her.

Enig. Hvorfor har vi skandinaver blitt et folkeslag som ikke gjør slike ting? Jeg oppfatter at det er mye mer av det her i USA. Jeg syns det er så utrolig dumt at vi ikke kan slå av en prat med en ukjent person i Skandinavia. Går det å endre en slik kultur?

Jeg vet ikke. Jeg er alltid litt sur når jeg kommer hjem fra USA og blir dyttet vekk foran melkehylla i butikken i stedet for at vedkommende som skal frem sier "unnskyld?" slik at jeg kan flytte meg. Eller at man blir sett på som småsprø om man kommenterer at en fremmed dame har fin kjole, hårfarge eller et nydelig barn. I tillegg er det jo en mye større kultur for charity i USA, og å stille opp for naboen enn det det er her.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg vet ikke. Jeg er alltid litt sur når jeg kommer hjem fra USA og blir dyttet vekk foran melkehylla i butikken i stedet for at vedkommende som skal frem sier "unnskyld?" slik at jeg kan flytte meg. Eller at man blir sett på som småsprø om man kommenterer at en fremmed dame har fin kjole, hårfarge eller et nydelig barn. I tillegg er det jo en mye større kultur for charity i USA, og å stille opp for naboen enn det det er her.

Det er jo kulturelle forskjeller i Norge også, jeg merker i hvert fall stor forskjell da jeg flyttet fra Oslo nå og nordover. Folk kommenterer mer, de sier hei og smiler til bussjåføren som sier hei tilbake, når jeg går hjem med sønnen min etter barnehage er det flere ganger hvor folk har sagt hei og en hyggelig kommentar. Jeg er ikke vant til det og skvetter litt, men forskjell er det sannelig.

Jeg tror Oslo må være et av de stedene på jorda hvor man i størst grad er usynlig for andre mennesker. På godt og vondt, man får jo ikke kjeft om man sniker i kø i Oslo heller da, folk ser bare irriterte ut men sier aldri noen ting i motsetning til lenger nord.