Likestilling

[teia]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

For det første, det kommer an på hvordan man legger det opp. Det går an å ordne slik at pappaene må være hjemme de også. Helt likt får vi det ikke, men det trenger vel ikke være et mål i seg selv.
Ja, kvinner må bli flinkere til å slippe fedrene til, selv om jeg syns det er et litt enkelt argument. Og jeg ofrer ikke ammingen og barnets beste i kampen.

Det blir litt det samme som delt foreldreansvar når foreldrene skilles før barnet fyller 3. Skal man ta hensyns til at barnet trenger stabilitet, eller at foreldrene skal ha det likt?

Nå understreket jeg vel at jeg ikke ønsket å dele permisjonen 50/50, gjorde jeg ikke? Amming døgnet rundt etter fylte ni måneder tror jeg ikke er essensielt for barnets beste. Men at fedre får mer tid alene med barn, tror jeg er essensielt - og for barnets beste, fars beste og samfunnets beste.

Jeg har erfaring fra to fødsler med to ulike rammer. Førstemann ble født da jeg studerte. Han ble født i april, jeg fullførte mine eksamener i mai og deretter hadde vi tre måneder hjemme alle tre - helt fantastisk. Jeg begynte på skolen igjen i august, og far hadde hele permisjonen. Vi fikk mange reaksjoner - ikke minst jeg - som ga fra meg "min" permisjon og gikk glipp av et år hjemme. Joda, det var selvfølgelig et offer, men jeg fullførte studiene og Liten og pappa koste seg hjemme. Så kunne vi vende tilbake til et "normalt" liv ett år tidligere enn om jeg skulle være hjemme et år. Men valget vårt må jeg fortatt stadig forsvare overfor kjente og ukjente.

Nummer to - mer stabile rammer, mor og far i fast jobb. Ni måneder til mor, tre til far. Jeg var klar for å begynne å jobbe igjen, ammet morgen, ettermiddag og kveld - men om jeg ikke hadde klart det, ville jeg fortsatt gjort det sånn. For det båndet gutta mine fikk til faren sin i babyalder, har jeg ikke sett hos noen av de andre jeg kjenner som har gjort det på den "vanlige" måten. Det vil si alle jeg kjenner. Og om jeg hadde måttet ofre et par måneder med amming for det, ville jeg fortsatt ha ment at vi ikke ofret det som var til beste for barnet.