Nordmenn sutrer seg til sykmelding

Jeg vil skrive enda mer.

Når det gjelder dette at man ser ned på en som ikke takler en konflikt på jobben som en annen takler.

Folk er forskjellige. Hver tiende kvinne eller noe sånt får for eksempel juling hjemme. Dette bidrar til at hun da vil takle en konflikt på jobben dårligere enn sin kollega som ikke har det sånn. For hun har så utrolig mye mindre margin å gå på fra før. Ikke alle får juling hjemme såklart. Men om du tar på alvor at det er slitsomt å ha en dement mor eller et funksjonshemmet barn eller et alkoholproblem, så skjønner du vel at det da skal mindre til for å velte en som sliter på flere plan enn en som ikke gjør det.

Og disse som sliter på flere plan - de skal jo jobbe de og. Javel - de fungerer ikke optimalt på jobb og blir lettere syke enn andre. Men det er uansett billigere at de jobber det de kan enn at vi gir dem trygd. Vi kan jo faktisk ikke kaste dem utfor ættestupet. Og vi bør ikke ha noe ønske om det heller.

For den damen som sliter med at sønnen er narkoman - hun er den samme damen som på jobben sin i barnehagen ser at lille Gøril sin pappa har et rusproblem - og som dermed greier å være den ene voksne som skulle til for at lille Gøril vokste opp som løvetann som greide seg, fremfor å vokse opp til å bli rusmisbruker. Og det greide damen fordi hun vet mye om problematikken fordi hun har erfart det der det gjør vondest i hele verden. Så vondt at hun i lange perioder ikke har greid å gå på jobben.

Vi kunne skutt henne. Vi kunne tvunget henne over på trygd. Vi kunne mobbet henne unna. Men fordi vi beholdt henne i arbeidslivet så gikk det altså bra med lille G.