Nordmenn sutrer seg til sykmelding

[kie]

Jepp. Det er kanskje derfor det blir litt feil å ensidig fokusere på de sykmeldte hele veien. Det burde vært et "aktivitetskrav" til flere når noen er sykmeldt. Den sykmeldte er antageligvis den med minst kapasitet. Allikevel er det nesten bare den sykmeldte man krever noe av. Det er i alle fall mitt inntrykk.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Jepp. Det er kanskje derfor det blir litt feil å ensidig fokusere på de sykmeldte hele veien. Det burde vært et "aktivitetskrav" til flere når noen er sykmeldt. Den sykmeldte er antageligvis den med minst kapasitet. Allikevel er det nesten bare den sykmeldte man krever noe av. Det er i alle fall mitt inntrykk.

Det bør være aktivtetskrav til ALLE som er involvert i prosessen med å få folk friske. Ikke bare friske nok til å gå på jobb, men friske nok til å ha god livskvalitet.

Min erfaring er at alt for ofte får faktisk sykmeldte beskjed om å "bare tenke/forkusere på seg selv/egne behov" i altfor lang tid f.eks når det gjelder fravær på grunn av psykiske lidelser. De får ingen råd om hvordan de kan legge opp hverdagen når de ikke skal på jobb. De får ingen oppgaver de skal ha gjennomført til neste time. De er ikke NØDT til å gå i terapi viss de ikke vil. Legene (ikke alle heldigvis) oppfatter arbeidsgiver nærmest som et hår i suppa hvis man prøver å gå i dialog om oppfølgingsplaner og avklaringsmøter (jeg har sågar hatt en ansatt som forlenget sykmeldingen via mail...), og NAV-kontorene er nærmest umulig å få med på noe som helst, og når vi er i møter har de liksom ingenting å komme med.

IA-konsulentene har vi derimot fått masse hjelp og råd fra, og det er bra!

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Det bør være aktivtetskrav til ALLE som er involvert i prosessen med å få folk friske. Ikke bare friske nok til å gå på jobb, men friske nok til å ha god livskvalitet.

Min erfaring er at alt for ofte får faktisk sykmeldte beskjed om å "bare tenke/forkusere på seg selv/egne behov" i altfor lang tid f.eks når det gjelder fravær på grunn av psykiske lidelser. De får ingen råd om hvordan de kan legge opp hverdagen når de ikke skal på jobb. De får ingen oppgaver de skal ha gjennomført til neste time. De er ikke NØDT til å gå i terapi viss de ikke vil. Legene (ikke alle heldigvis) oppfatter arbeidsgiver nærmest som et hår i suppa hvis man prøver å gå i dialog om oppfølgingsplaner og avklaringsmøter (jeg har sågar hatt en ansatt som forlenget sykmeldingen via mail...), og NAV-kontorene er nærmest umulig å få med på noe som helst, og når vi er i møter har de liksom ingenting å komme med.

IA-konsulentene har vi derimot fått masse hjelp og råd fra, og det er bra!

Å ja, "bare fokusere på seg selv" er utbredt. Legene har taushetsplikt og kan ikke fortelle arbeidsgiver nesten noe som helst, men mange arbeidstakere hevder at det er legen som har "beordret" hvile og fokus på seg selv. Hvis det er tilfelle at legene sier det, og dette ikke er noe pasienten bare sier for å slippe å møte arbeidsgiver, så syns jeg det er på grensen til ansvarsfraskrivelse fra legen.

Jeg har også møtt ansatte som har sagt slike ting, hvor jeg blir opprørt på deres vegne og nærmest "beordrer" dem tilbake til legen med beskjed om at det ER ikke alt som går over bare man "fokuserer på seg selv" og tar det med ro og slapper av. En vond rygg bør trenes opp, ikke slenges i sofaen i ukesvis. Høyt blodtrykk bør følges opp med endring i kosthold, trim og kanskje medisiner. Depresjon og søvnproblemer går ikke over av at man går hjemme for seg selv hele dagen mens selvtilliten daler og man stadig føler seg mer isolert. Det gjør vondt verre.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Å ja, "bare fokusere på seg selv" er utbredt. Legene har taushetsplikt og kan ikke fortelle arbeidsgiver nesten noe som helst, men mange arbeidstakere hevder at det er legen som har "beordret" hvile og fokus på seg selv. Hvis det er tilfelle at legene sier det, og dette ikke er noe pasienten bare sier for å slippe å møte arbeidsgiver, så syns jeg det er på grensen til ansvarsfraskrivelse fra legen.

Jeg har også møtt ansatte som har sagt slike ting, hvor jeg blir opprørt på deres vegne og nærmest "beordrer" dem tilbake til legen med beskjed om at det ER ikke alt som går over bare man "fokuserer på seg selv" og tar det med ro og slapper av. En vond rygg bør trenes opp, ikke slenges i sofaen i ukesvis. Høyt blodtrykk bør følges opp med endring i kosthold, trim og kanskje medisiner. Depresjon og søvnproblemer går ikke over av at man går hjemme for seg selv hele dagen mens selvtilliten daler og man stadig føler seg mer isolert. Det gjør vondt verre.

Det kommer jo an på hva man legger i "å tenke på seg selv", da. Lystbetonte aktiviteter, det å komme seg ut hver dag, gå en tur osv. kan være en del av det som trengs. Eller, som jeg fikk beskjed om: "Å skape seg noen pusterom i hverdagen".

Men ikke det alene. Og ikke bare på egenhånd. "Å tenke på seg selv" betyr jo ikke nødvendigvis å sitte hjemme og sløve foran Oprah.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Det kommer jo an på hva man legger i "å tenke på seg selv", da. Lystbetonte aktiviteter, det å komme seg ut hver dag, gå en tur osv. kan være en del av det som trengs. Eller, som jeg fikk beskjed om: "Å skape seg noen pusterom i hverdagen".

Men ikke det alene. Og ikke bare på egenhånd. "Å tenke på seg selv" betyr jo ikke nødvendigvis å sitte hjemme og sløve foran Oprah.

Men da har du jo fått beskjed om å gjøre noe da! Skape pusterom er jo i høyeste grad med på å aktivisere deg ¨

For mange er nok "fokusere på seg selv" veien til sofaen i stedet for å finne gode løsninger på problemene som er utgangspunktet for sykmeldingen, dessverre.

Men igjen, hva man legger i uttrykket er helt sikkert veldig forskjellig fra de som faktisk ØNSKER en hverdag som inneholder deltagelse i arbeidslivet og de som egentlig mest ser muligheten til litt velfortjent ekstra fri.

Jeg har opplevd at ei ung jente gikk sykmeldt i månedsvis etter en spontanabort. Hun skulle bare tenke på seg selv. Hun var knapt ute av huset og satt mest sammen med mannen sin i sofaen og gråt, mens de ventet på at dagene gikk (hennes egne ord). Jeg var så utrolig frustrert på hennes vegne. Hun var ikke en gang anbefalt av legen sin å gå en tur liksom, for litt frisk luft i det minste.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Jeg har opplevd at ei ung jente gikk sykmeldt i månedsvis etter en spontanabort. Hun skulle bare tenke på seg selv. Hun var knapt ute av huset og satt mest sammen med mannen sin i sofaen og gråt, mens de ventet på at dagene gikk (hennes egne ord). Jeg var så utrolig frustrert på hennes vegne. Hun var ikke en gang anbefalt av legen sin å gå en tur liksom, for litt frisk luft i det minste.

Oj.
Der burde virkelig legen ha hatt et "aktivitetskrav" selv, synes jeg. Man lar da ikke folk bare fortsette å være i det vonde uten å gripe inn dersom de ikke klarer å komme ut av det selv.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Det kommer jo an på hva man legger i "å tenke på seg selv", da. Lystbetonte aktiviteter, det å komme seg ut hver dag, gå en tur osv. kan være en del av det som trengs. Eller, som jeg fikk beskjed om: "Å skape seg noen pusterom i hverdagen".

Men ikke det alene. Og ikke bare på egenhånd. "Å tenke på seg selv" betyr jo ikke nødvendigvis å sitte hjemme og sløve foran Oprah.

Jeg tror vel egentlig vi er ganske enige, og at det ikke handler om enten-eller men om alt med måte.

Nå kom jeg til å tenke på en leder jeg hadde for mange år siden, som jeg den dag i dag beundrer og setter pris på. Jeg fikk ryggproblemer, selvsagt som følge av mye stillesitting både på jobb og hjemme. Jeg gikk til legen og fikk noen piller, og beskjed om å være i aktivitet. Jeg fikk spørsmål om jeg ville ha sykemelding. Den første uka takket jeg ja til sykemelding, for smertene var så store de første dagene at jeg slet med å komme meg TIL jobben. Men i løpet av den uka snakket jeg med sjefen, og dette var før IA-avtalen, før avventende sykemeldinger.

Leder foreslo følgende: kom på jobb som vanlig om morgenen, men bruk 1 time hver dag etter lunsj til å gå deg en tur.

Jeg ble svært positivt overrasket over å bli imøtekommet slik. Følte meg på den ene siden svært høyt verdsatt på jobb (arbeidsgiver var tross alt villig til å betale meg for en time hver dag som jeg ikke jobbet), og på den andre siden følte jeg meg sett og forstått.

Og slik ble det. Jeg holdt på med dette 2 eller 3 uker, deretter gikk jeg ned til å gå en tur annenhver dag, og etter hvert tilbake til vanlig arbeidstid. Dette hjalp meg veldig i forhold til å komme i bevegelse. I tillegg trente jeg utenom arbeidstid. Dette var for å hjelpe meg i forhold til at stillesittende arbeid var smertefullt, og jeg klarte ikke 7,5 timer i strekk sittende ved pulten min.

[Hannah]

Det er en ting har har stusset over nå etter at jeg begynnte i jobb igjen, etter mange år som hjemmeværende. Jeg har hatt 3 perioder med sykemelding, en gang pga øyebetennelse som ikke gav seg, en gang pga influensa og en gang pga lungebetennelse.
Min jobb er forholdsvis grei å tilrettelegge, ved at jeg kan gjøre andre oppgaver enn de jeg gjør til vanlig. (Jeg jobber ved pcen og prater i telefon stort sett.) Ved øyebetennelse kunne jeg jobbet kortere dager, de andre gangene kunne jeg også jobbet kortere dager og evt ikke tatt telefonbiten.
Jeg bad legen om aktiv/gradert sykemelding hver gang, men fikk beskjed om at det ikke var aktuelt. Jeg skulle være fullt sykemeldt, og ikke jobbe. Hvorfor det? Jeg ønsket jo ikke å være sykemeldt i det heletatt, og tenkte at det måtte da være en greii måte å gjøre et kompromiss på. Dette var forøvrig tre forskjellige leger. En spesiallist på sykehus og to andre allmennleger.

Hvis det er mye sånnt, så er det ikke rart at sykefraværet er høyt.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Det bør være aktivtetskrav til ALLE som er involvert i prosessen med å få folk friske. Ikke bare friske nok til å gå på jobb, men friske nok til å ha god livskvalitet.

Min erfaring er at alt for ofte får faktisk sykmeldte beskjed om å "bare tenke/forkusere på seg selv/egne behov" i altfor lang tid f.eks når det gjelder fravær på grunn av psykiske lidelser. De får ingen råd om hvordan de kan legge opp hverdagen når de ikke skal på jobb. De får ingen oppgaver de skal ha gjennomført til neste time. De er ikke NØDT til å gå i terapi viss de ikke vil. Legene (ikke alle heldigvis) oppfatter arbeidsgiver nærmest som et hår i suppa hvis man prøver å gå i dialog om oppfølgingsplaner og avklaringsmøter (jeg har sågar hatt en ansatt som forlenget sykmeldingen via mail...), og NAV-kontorene er nærmest umulig å få med på noe som helst, og når vi er i møter har de liksom ingenting å komme med.

IA-konsulentene har vi derimot fått masse hjelp og råd fra, og det er bra!

Ja, det er noe der.
Den oppfølgingen jeg har fått har jeg måttet mase meg til.

Jeg tror kanskje det ville vært lettere for en arbeidsgiver å "godta" en sykmelding dersom man faktisk kan vise til at man bruker sykmeldingen til noe. Eller, som en leder på jobben min sa: "Dersom en ansatt kommer og baksnakker fordi h*n har sett deg et sted, så vet jeg at dette er en del av behandlingen".