Nordmenn sutrer seg til sykmelding

[007]

Necesario: Du gjør denne diskusjonen veldig personlig, så det er vanskelig å diskutere på generelt grunnlag her. :lusker ut igjen:

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Necesario: Du gjør denne diskusjonen veldig personlig, så det er vanskelig å diskutere på generelt grunnlag her. :lusker ut igjen:

Mulig det. Men jeg kommer også med eksempler som ikke angår meg i det hele tatt, men som jeg har erfaring ifra gjennom jobben min.
Dessuten er det vel mange her som snakker ut i fra egenerfaring? Både når det gjelder graviditet og egen sykdom.

Men jeg har slettet en del av de personlige tingene nå. Det er ikke så enkelt å svare nøytralt på alt når det går direkte på ting som angår seg selv.

[apan]

Det er klart man må trekke inn ting man har tenkt på og erfart selv, men det blir vanskelig hvis alt vi forsøker å diskutere generelt blir tatt som et personlig angrep på en selv og ens egen sykmelding. Da sporer vi av hele tiden. Ift mitt siste innlegg ang graviditet for eksempel; det er på en måte ikke noen vits i at en som kastet opp i 40 uker svarer snurt "synes du ikke at jeg skulle vært sykmeldt?". Selvsagt synes jeg det, det er da ikke slike tilfeller som må sies å være grensetilfeller. Alle og enhver er jo enig om at i et slikt tilfelle er det faktisk ikke mulig å jobbe. Likevel må det være lov å stille spørsmålstegn rundt sykmeldingene til andre gravide. På samme måte tenker jeg ift sykmelding av dem med kroniske smerter, psykiske problemer, familieforhold og whatever - hvis det skal gå an å diskutere hvordan sykelønnsordningen i Norge fungerer idag, kan vi ikke hele tiden trekke inn alle dem som helt klart SKAL være sykmeldt. Det er ikke der jobben må gjøres.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Det er klart man må trekke inn ting man har tenkt på og erfart selv, men det blir vanskelig hvis alt vi forsøker å diskutere generelt blir tatt som et personlig angrep på en selv og ens egen sykmelding. Da sporer vi av hele tiden. Ift mitt siste innlegg ang graviditet for eksempel; det er på en måte ikke noen vits i at en som kastet opp i 40 uker svarer snurt "synes du ikke at jeg skulle vært sykmeldt?". Selvsagt synes jeg det, det er da ikke slike tilfeller som må sies å være grensetilfeller. Alle og enhver er jo enig om at i et slikt tilfelle er det faktisk ikke mulig å jobbe. Likevel må det være lov å stille spørsmålstegn rundt sykmeldingene til andre gravide. På samme måte tenker jeg ift sykmelding av dem med kroniske smerter, psykiske problemer, familieforhold og whatever - hvis det skal gå an å diskutere hvordan sykelønnsordningen i Norge fungerer idag, kan vi ikke hele tiden trekke inn alle dem som helt klart SKAL være sykmeldt. Det er ikke der jobben må gjøres.

Nå har jeg gått igjennom alle mine innlegg her i tråden, og jeg synes ikke jeg har dratt fram ekstremt mye om MEG. Men jeg har prata en del om min opplevelse av å feks jobbe i en kommune. Både som leder og sykmeldt.

Men om mine synspunkter har gjort det vanskelig å diskutere så beklager jeg det, men jeg synes da det ser ut som om mange har klart det ganske fint likevel.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Necesario, her.

Nå har jeg gått igjennom alle mine innlegg her i tråden, og jeg synes ikke jeg har dratt fram ekstremt mye om MEG. Men jeg har prata en del om min opplevelse av å feks jobbe i en kommune. Både som leder og sykmeldt.

Men om mine synspunkter har gjort det vanskelig å diskutere så beklager jeg det, men jeg synes da det ser ut som om mange har klart det ganske fint likevel.

Jeg tenkte ikke spesielt på deg, jeg reflekterte bare litt rundt det å dra frem personlige erfaringer i tråden. Ingen av oss klarer unngå det helt.

[Hasselnøtt]

Klart man drar fram egne erfaringer, uten blir det ofte vanskelig å mene noe som helst. Sagt på en annen måte, man mener gjerne mest om de tingene man har erfaring fra, gjør man ikke?

[Perhonen]

Her har også vært snakk om de som ikke velger sykemelding, som velger å gå på jobb uansett vær og vind hadde jeg nær sagt. Er ikke så veldig fordel for de som skal jobbe sammen med dem det heller. Det kan også oppleves veldig belastende. For ikke snakk om å jobbe sammen med noen som er deprimert, eller utbrent og møkka lei av jobben sin. Det er ikke bare den som er "syk" som har følelsen av å tråkke rundt i sirup, men også de som jobbe sammen med dem. Og for da å ikke forringe det psykososiale miljøet enda mer er det kanskje riktig å sykmelde seg/be om sykemelding i en periode?