Nordmenn sutrer seg til sykmelding

[Mjau]

Mine egne opplevelser og observasjoner fra arbeidslivet når det kommer til sykemeldinger sier meg at det i noen tilfeller kunne vært unngått å gå til det skrittet å bli sykemeldt, og i andre tilfeller har det vært veldig nødvendig.

Det er nok akkurat likedan når det kommer til sykemeldinger som når det kommer til andre ting. Noen misbruker muligheten mens andre ikke får den hjelpen de trenger selv om de virkelig har behov for en break.

Mine egne opplevelser sier meg at når det kommer til konflikter på arbeidsplassen kunne maaaaange sykemeldinger vært unngått om arbeidstilsynet hadde vært raskere på pletten og gitt en god del sjefer en skikkelig oppvåkning når det kommer til hvordan man behandler sine ansatte. Mange ansatte prøver å ta opp ting, for så å oppleve at ingenting skjer, og man blir dårlig av det. :been there, done that:

[Imma]

For at sykemeldingene skal ned må det finnes et alternativ som tar den sykes lidelse på alvor og som inneholder tiltak som man forventer skal hjelpe. En sykemelding blir i mine øyne en slags bagatellisering av lidelsen. Type: ta deg litt fri vennen, så går det nok over skal du se.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Mjau, her.

Mange ansatte prøver å ta opp ting, for så å oppleve at ingenting skjer, og man blir dårlig av det. :been there, done that:

Eller man får en herlig tilleggsbelastning fordi man er en varsler. Det kan bli ganske stygt. Når man da burde koblet på både den ene og den andre instansen, er man gjerne så nedkjørt at man er... ja, syk. Og dermed hjelper det ikke så mye hva som gjøres. Vedkommende er satt ut av spill og må bli bra igjen.

Mer forebyggende arbeid og bedre kontroll, derimot.

[sykkelpappa]

Lurer egentlig litt på hvorfor denne debatten eksisterer på det politiske planet den gjør. Det er vel fint liten debatt om hvorvidt de som er syke/uføre/arbeidsledige/med redusert evne til å tjene til livets opphold, skal ha rett til støtte i en eller annen form. Vi lever tross alt i et velferdssamfunn. Det hele det koker ned til er hvilket budsjett utgiften skal gå over. Selvfølgelig koster en person i fullt lønnet sykemelding mer for samfunnet, en som blir skvist ut i arbeidsledighet får jo bare ledighetsstønad, bidrar ikke til økt sykefravær og koster generelt samfunnet mye mindre , ikke sant!? Eller kanskje ikke...? Nei, som sagt før (det trenger tydeligvis ikke inn hos en del folk siden det må gjentas om igjen og igjen) Få fokuset vekk fra hvem som skal betale regningen og over på hvordan vi kan hjelpe de med problemer, så hjelper vi kanskje de som trenger hjelp, istedetfor å hjelpe revisorene med å få budsjettene til å gå i balanse. Med mindre det er viktigere å ha pene, ryddige regnskap enn innbyggere med god livskvalitet (uavhengig av sykdom og uførhet, for det er faktisk fullt mulig å a god livskvalitet selv om man er syk så lenge man får muligheten til å synes det selv. Se bare på Stephen Hawking...)

/end rant

edit:
Er visst veldig enig med DM over, så det bare ikke mens jeg skrev min egen lille tirade...

[valborg]

Opprinnelig lagt inn av sykkelpappa, her.

Lurer egentlig litt på hvorfor denne debatten eksisterer på det politiske planet den gjør. Det er vel fint liten debatt om hvorvidt de som er syke/uføre/arbeidsledige/med redusert evne til å tjene til livets opphold, skal ha rett til støtte i en eller annen form. Vi lever tross alt i et velferdssamfunn. Det hele det koker ned til er hvilket budsjett utgiften skal gå over.

Joda, men vi inkluderer vel i debatten også muligheten for at noe av det som idag går over de nevnte budsjettene kunne eller skulle gå over den enkeltes budsjett. Jeg tror at for mange familieøkonomier er basert på 2x100% lønn (eller mer) i perioder av livet hvor aktivitetsnivået (små barn og mange barn) tilsier reduserte stillingsprosenter.

[pulverheksa]

Jeg blir grenseløst provosert av slike påstander.

Den professor, lekmann eller lege som mener jeg må skjerpe meg, har suttret meg til sykemelding eller tror jeg bare gjør meg til kan gjerne få komme hit i mine sko noen dager. Det finnes oss som vil jobbe, som skjerper oss hver eneste dag som takker nei til sykemeldinger så lenge vi overhodet klarer å stå på beina, men som likevel går ned for telling og blir sykemeldt. For min del er det et valg mellom å sende bort vesla eller å være sykemeldt, det er et valg om min egen og andres sikkerhet ettersom jeg roter og husker så dårlig at jeg ikke en gang bør kjøre noe særlig bil.

I stedet for å gå ut offentlig og gnikke på statisitkker og tall, å komme med offentlige oppfordringer om å skjerpe seg, så burde dette tas opp der dette kan gjøres noe med, nemelig hos legene. De er de som sitter med ansvaret for å sykemelde. Slik debatten går i media nå bidrar det utelukkende til å gi slike som meg enda mer salt i såret og bunnløst fortvilende samvittighetsgnag.