Kart jeg ikke egntlig kan vite om ungen pleier å skrike seg helt ut i protest, men likevel....
Det er det såre ved å se at ungen så tydelig ble neglisjert, hun så ikke på babyen sin engang der den lå og hylte.
Men men....jeg sa jo ikke noe.
Og hadde jeg sagt noe, hadde det vel blitt av typen - åh stakkars liten, har h*n vondt noe sted kanskje?
Da ville jeg jo fått et svar, kanskje nettopp at h*n bare protesterer mot å skulle sove eller noe i den duren. Og dersom mammaen bare var "silleavhengig", hadde hun kanskje fått seg en liten vekker i at andre bryr seg om barnet hvertfall...
__________________
Is`s nice to be important, but it`s more important to be nice...
(gutta mine, 03 og 05 )
|