Bøker lest i 2009

[Chiffre]

Noen er tregere enn andre med å få avsluttet det gamle året. Fjorårets fangst, alfabetisk, ettersom kronologien er gått tapt.

Boris Akunin: Spesialoppdrag: Fandorins femte og sjette sak
OK, men ikke på høyde med Fandorins tidligere eventyr.

Antony Beevor: Stalingrad
Beevor har pløyd gjennom tyske og russiske arkiver og funnet en utrolig mengde informasjon om et av det avgjørende slagene i 2. verdenskrig.

Bill Bryson: A Walk in the Woods (igjen)
Bryson er en av mine favoritter. Her er han litt utenfor sitt vanlige
element, nærmere bestemt på the Appalachian Trail, men klarer seg bra likevel.

Bill Bryson: Notes from a Small Island (igjen)
Jeg klarer ikke å lese bare én Bryson-bok, så jeg måtte ta frem denne også igjen. Uforlignelig om en liten øy utenfor franskekysten.

Richard P. Feynman: Six Easy Pieces
Feynman er (var) kongen av de enkle og intuitive forklaringer. Her starter han omtrent på skrætsj og presenterer moderne fysikk, inkludert kvantemekanikk, på 120 sider, uten en eneste formel.

Jasper Fforde: The Eyre Affair
Lost in a Good Book
The Well of Lost Plots
Something Rotten
First among sequels
Hadde hatt de to første i serien stående i hylla en stund, og når jeg først startet, måtte jeg bare skaffe meg resten også. Ffordes alternative England med sine vampyrer, fullkontaktkrokket og dodoer er vanskelig å legge fra seg, og BookWorld skal jeg ikke en gang snakke om. Det eneste problemet er at jeg at lest for få av de engelske klassikerne, så jeg går antagelig glipp av halvparten av morsomhetene.

Torbjørn Færøvik: Veien til Xanadu: En reise i Marco Polos fotspor
Jeg leste Colin Thubrons Shadow of the Silk Road i fjor, og det er morsomt å sammenligne disse to skildringene av en enslig vesteuropeer som følger Silkeveien. Færøvik og Thubron er svært forskjellige, men utfyller hverandre utmerket. (Bortsett fra at de reiser hver sin vei... :-)

Robert E. Heinlein: The Moon is a Harsh Mistress
En de store klAsikerne. Heinleins revolusjonære epos har holdt seg bra, og noen 60-tallsanakronismer er mer sjarmerende enn forstyrrende.
TANSTAAFL!

Carl Hiaasen: Basket Case
Ikke helt på høyde med Skinny Dip, som var den første jeg leste av Hiaasen, men meget lesverdig. Og jeg skal aldri dra til Florida :-)

Hjalmar Johansen: Med Nansen mot Nordpolen
Det var skituren sin, tenker jeg! Kagge, Ousland & co kan bare gå hjem og legge seg. Johansens knappe dagbokstil passer godt til den helt utrolige historien.

John Ajvide Lindqvist: Låt den rätte komma inn
Bra bok, men blandingen av oppvekstroman og grøsser fungerte ikke så godt for meg som den tydeligvis har gjort for mange andre.

Cormac McCarthy: The Road
Kanskje det mørkeste og dystreste jeg noen gang har lest, men også noe av det beste jeg har vært borti på mange år. Umulig å legge fra seg, men jeg vet ikke om jeg kommer til å lese den igjen.

Terry Pratchett: Unseen Academicals
Ny Pratchett! Trenger jeg si mer? Kanskje ikke av hans beste, men langt over nesten alt som utgis. Og fotballhaterne kan ta det helt med ro.

Terry Pratchett: Making Money (igjen)
Som vanlig er det deprimerende å blir ferdig en ny Pratchettboka, så jeg
måtte ta frem en til. Jeg var ikke helt fornøyd sist, men denne vant seg ved andre gangs lesing.

Heather Pringle: The Master Plan: Himmler's Scholars and the Holocaust
Grundig og velskrevet om vitenskapsmenn (og «vitenskapsmenn») i Himmlers tjeneste. Delvis lattervekkende i starten, dystrere etterhvert, ikke ulikt nazismen for øvrig.

Marcus Du Sautoy: The Music of the Primes
For alle som synes primtall er kult. Mye om Riemannhypotesen og alle som har forsøkt å bevise den; dessuten mange portretter av matematikere fra Gauss til Erdös.

Jak P. Malmann Showell: Enigma U-boats: Breaking the Code - the True Story
Ikke spesielt interessant, det meste er skrevet bedre før. Les heller Kahns
Seizing the Enigma, selv om den har en del år på baken.

Simon Singh: Big Bang: The Origin of the Universe
Både om kosmologiens historie og betydningsfulle menn og kvinner. I
tillegg klarer Singh å si veldig mye fornuftig og lesbart om vitenskapelig
metode, og hva som gjør at en teori erstatter en annen.

Tom Vanderbilt: Traffic: Why We Drive the Way We Do (and What It Says About Us)
Særdeles interessant om, ja, trafikk. Bør inngå som pensum til førerprøven!