Synd på deltakerne i Luksusfellen?

[rine]

Sitat:

Ja hvem trenger vel empati når man har finansene i orden? Eller noe sånt? I såfall har nok vi litt forskjellig verdisyn. Jeg vil heller se at mine barn feiler og lærer av det i forhold til personlig økonomi, enn å f.eks. oppleve at de sjelden klarer å møte folk som har det tøft med annet enn fordømmelse og trangsynthet.

Som noen under her har presisert: Det handler ikke om å ikke ha empati, eller å synes at "fattige bare kan ha det så godt." Tråden handlet om luksusfellendeltakerene, ikke fattige generelt. Jeg vil selvfølgelig også heller at mine barn blir gjeldsslaver enn mennesker totalt blottet for empati. (Også kalt psykopater. ) Jeg trodde for øvrig ikke man måtte velge, og håper (og tror) de slipper unna begge deler, selv om de har en mor som ikke klarer å produsere den heeelt store medlidenheten med akkurat de menneskene vi diskuterer i denne tråden.

Sitat:

Akkurat dette med utstrakt bruk av bl.a. kausjonister er en ting jeg ikke er begeistret for med Luksusfellen. (Jeg har tidligere blogget mer omfattende om hvorfor her.)

Når det gjelder gjeldsordning og slike ting som er nevnt tidligere i tråden, så skulle jeg ønske man gjorde noe som man gjør i bl.a. USA. Der blir man jo personlig konkurs og, etter hva jeg har fått med meg, starter på scratch umiddelbart. (Mens man i Norge bruker flere år og allikevel har en "karantene" i forhold til arv og annet etter at gjeldsordningsperioden er over.) Men en ting jeg synes de gjør bra i USA er at for å få denne nye starten, så må man gå på kurs og lære om personlig økonomi. Jeg mener at det burde være et krav for å få gjeldsordning i Norge også.

Men hva skjer når all gjelden blir slettet? Hvem betaler den? Jeg synes et vesentlig poeng må være at man faktisk må betale det man skylder, om det så tar mange år. Hva lærer man vel av at noen andre bare kommer og stryker gjelden din? Jeg kan virkelig ikke se at ordningen i USA er noe bedre enn den vi har i Norge.

Opprinnelig lagt inn av Autofil, her.

Vil gjerne presisere at mine uttalelser i denne tråden handler om de tilfellene vi har sett i Luksusfellen, og ikke folk i økonomisk uføre generelt. Det kan være mange grunner til at folk kommer skeivt ut, men ingen av dem som har vært med i programmet har hatt andre enn seg selv å skylde på.

Var det behov for en presisiering her altså? Tråden het da virkelig ikke "Er det synd på de fattige?"

[Ine]

Opprinnelig lagt inn av Dragen, her.

Hva er forskjellen på de to, mener du?

Nei det trenger jo ikke være forskjell på det, trodde emm med luksusforbruk mente forbruk av luksusvarer, dyre feriereiser etc, men mange av de på Luksusfellen har vel kjøpt vanlige ting, men mye av de, og kanskje forbrukslån for å betale de.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Men hva skjer når all gjelden blir slettet? Hvem betaler den? Jeg synes et vesentlig poeng må være at man faktisk må betale det man skylder, om det så tar mange år. Hva lærer man vel av at noen andre bare kommer og stryker gjelden din? Jeg kan virkelig ikke se at ordningen i USA er noe bedre enn den vi har i Norge.

Gjeldsordning er en avtale mellom den som skylder penger og de vedkommende skylder penger til om at vedkommende i en periode på 5-7 år skal leve av et fastsatt beløp per måned. Alt utover det skal gå til kreditorene. Etter disse årene blir gjelden slettet, men dersom personen f.eks. arver eller vinner i lotto, har kreditorene allikevel krav på disse pengene.

Gjeldsordning er ment for folk som er "varig ute av stand til å betale". Altså er det lite håp om at de skal klare å gjøre opp uansett. Man setter imidlertid en begrensning på hvor mange år av livet de skal slite med en gjeld de ikke klarer å betjene.

Mange av de som får gjeldsordning har gjerne betalt en god del over mange år. Men problemet er jo at når gjelden kommer ut av kontroll så sluker som regel gebyrer og salærer alt og gjelden består. Eller kanskje vokser, til og med.

Vilkårene for gjeldsordning er som følger:

Sitat:

1. Du må være varig ute av stand til å betjene din gjeld. Med varig menes det som regel at du vil være betalingsudyktig i 10-15 år frem i tid. Inntektsmuligheter, fremtidsutsikter og størrelsen på gjelden i forhold til dette vil bli vurdert.
2. Du må ha forsøkt en utenrettslig ordning først. Dette vil si at du skal kunne dokumentere at du uten hell har forsøkt å komme frem til en avtale med dine kreditorer før søknaden om gjeldsordning sendes inn. Dette kan kommunens gjeldsrådgiver hjelpe deg med.
3. Det må ikke virke støtende for andre skyldnere eller samfunnet forøvrig at du får gjeldsordning. Et eksempel på dette kan være at du kort tid i forkant av søknaden har pådratt deg masse gjeld og “på illojal måte har innrettet seg med sikte på å oppnå gjeldsordning”.
4. Du skal i hovedregelen ikke ha fått gjeldsordning etter denne loven tidligere. Det gjøres innimellom unntak, men det skal en del til.
5. Du må ikke være under konkursbehandling.

Herfra

Når det gjelder moral så er det nesten ingen som leer på et øyelokk av at folk kan kjøre f.eks. et firma i grøfta, gå konkurs og starte et nytt firma kort tid etter. Kreditorene der får vel heller ikke så mye igjen. Og man ser ofte på det som en nødvendig del av veien mot suksess.

Gjeldsordningsloven er forøvrig et gode for flere enn skyldneren selv. Jeg har tidligere skrevet litt om det:

Sitat:

Men det er ikke bare for skyldneren en nødvendig gjeldsordning kan være et gode. Det er nemlig ikke bare du som taper på situasjonen slik den er nå.

For samfunnets del
Gjeld og fattigdom går ofte hånd i hånd. Det er en rekke bivirkninger av å være i en situasjon som gjeldsofre ofte er. Det er knyttet til helseproblemer, psykiske vansker, det preger den neste generasjonen og mange av gjeldsofrene vil før eller siden trenge hjelp fra det offentlige både økonomisk og i forhold til de bivirkningene den vanskelige livssituasjonen har på sikt. At mennesker settes ut av spill på grunn av gjeld er negativt for samfunnet.

På lånegiversiden vil også gjeldsordning ofte medføre tap, noe som igjen kan føre til en mer edruelig utlånspraksis. Kredittkortselskaper tjener aller mest på lånetakere som mangler pengevett nok til å unngå å “krite” til forbruk, men som allikevel berger seg ved å betale minimumsinnbetalinger og masse, masse renter underveis. Mange gjeldsofre kan fortelle om et mønster der bankene først satte ned foten for mer lån, mens kredittkortselskapene fortsatt var åpne for fortsatt låneopptak. Mange har viklet seg ytterligere inn i gjeld ved å i denne fasen forsøke å berge seg ved hjelp av dyre forbrukslån.

For næringslivets del
Ja, du leste riktig. At du kommer deg på beina økonomisk og vinner tilbake din kjøpekraft kan lønne seg for også de som tilbyr varer og tjenester. Rydd opp, lær av prosessen og kom tilbake som en god og fornuftig kunde.

Selvsagt vil ikke alle være enige i dette. Men jeg vil minne om at det gjelder å se dette i et litt større perspektiv enn akkurat de regningene du sliter med akkurat nå. At mennesker som er slått ut økonomisk får en mulighet til å igjen bli produktive bidragsytere og gjenvinne sin kjøpekraft er et gode for flere enn dem selv. Ingen tjener på at du er i en fastlåst situasjon år ut og år inn. Å søke om gjeldsordning er å rydde opp. Det er å ta ansvar for sin situasjon. Det er å få hodet opp av sanden og brette opp ermene.

Herfra

[Lorien]

Jeg vet hvem to av parene fra årets sesong er. Stine og Jørn og Trude og Jan Erik, begge par fra Narvik. Og seriøst, de er dumme som brød. Mannen i sistnevnte par var stefaren til en god venninne av meg da vi gikk på videregående, og han var beryktet for å bruke penger på tull og tøv. I Luksusfellen ble det framstilt som om Trude var "synderen" og han var blitt lurt, men tro meg, virkeligheten er nok en helt annen. Trude er dog også et nepeskrell, det har hun etter sin far (som jeg kjenner veldig godt og overhodet ikke liker).

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Her er jeg helt uenig. Jeg klarer ikke se at det å f.eks skade seg selv i form av kutting eller liknende overhode kan sammenliknes med et behov for å leve et liv med eksotiske reisemål og liksusmiddager.

Begge varianter kan vel brukes som en flukt fra virkeligheten.

[Ine]

Opprinnelig lagt inn av Lorien, her.

Jeg vet hvem to av parene fra årets sesong er. Stine og Jørn og Trude og Jan Erik, begge par fra Narvik. Og seriøst, de er dumme som brød. Mannen i sistnevnte par var stefaren til en god venninne av meg da vi gikk på videregående, og han var beryktet for å bruke penger på tull og tøv. I Luksusfellen ble det framstilt som om Trude var "synderen" og han var blitt lurt, men tro meg, virkeligheten er nok en helt annen. Trude er dog også et nepeskrell, det har hun etter sin far (som jeg kjenner veldig godt og overhodet ikke liker).

Eh, jaha..

[Lorien]

Et nepeskrell når det kommer til økonomi. : presiserer:

[rine]

Hm...jeg velger å ikke quote Lorien, jeg, men to par fra Narvik? :vurderer å lage en ny tråd: Er det synd på nordlendinger:

Kie: Du skriver jo om den norske gjeldsordningen, som jeg synes er helt OK. Det er bedre å faktisk forplikte seg til å ordne opp for seg så godt man klarer over en periode enn å slette all gjeld, synes jeg iallfall.
Om det samfunnsøkonomisk er positivt at folk kjører firma og seg selv på ræv gang etter gang? Tja, det kan jo diskuteres. Hva med de som faktisk taper penger på dette? Noen vil alltid gå i tap, gjelden forsvinner ikke opp i røyk. Hva med familien til disse menneskene. Om jeg synes synd på noen, er det iallfall barna deres. Traumer i forbindelse med angst for å miste huset f.eks, ikke kunne være med på det andre barn er med på, deperimerte foreldre og faren for å utvikle lignende handlingsmønster selv, er jo også faktorer som må inn i regnestykket.

[Lorien]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Hm...jeg velger å ikke quote Lorien, jeg, men to par fra Narvik? :vurderer å lage en ny tråd: Er det synd på nordlendinger:

Det er i hvert fall langt oftere "synd på" Narvikfolk (i Luksusfellen-betydning) enn på svært mange andre folk. Jeg har bodd mesteparten av livet i Narvik, og "alle" har inkasso og forbruksgjeld oppetter ørene.

[kie]

I den norske gjeldsordningen så slettes jo også gjeld. Noen får også det vi kaller nulldividende. Altså har de ikke noe å betale ned gjeld for etter at beløpet til livsopphold er satt av. Så det er i praksis mulig å få slettet all gjeld. Men man forplikter seg til å gjøre så godt man kan i noen år.

Det jeg likte med den amerikanske modellen var kravet om å delta på kurs i personlig økonomi. Jeg har i alle fall forstått det slik at det er et vilkår der. Jeg synes det burde være et vilkår her i Norge også. I tillegg til at man kanskje burde samarbeide med noen hjelpeinstanser om de andre faktorene. Poenget mitt er at gjeldsordningsperioden bør være en tid for varig endring. Ikke bare kontroll over gjeld, men kontroll over de faktorene som skapte situasjonen først og fremst.

Og så tenker jeg at det også er en fordel at utlånsbransjen ikke er helt uten risiko. Hvorfor skal resten av samfunnet ta hele regningen for konsekvensene av gjeld som kanskje er lånt ut altfor slepphendt? Muligheten for gjeldsordning bidrar til en mer ansvarlig utlånspraksis. Det er jeg rimelig sikker på.

[kie]

Jeg tror forøvrig flere ville kunnet gjøre opp for seg dersom inkassobransjen ikke tok så store jafs av kaka før den opprinnelige kreditoren fikk sitt.

I tillegg så er det jo en greie med kjøp og salg av gjeld.
http://fil.nrk.no/nyheter/distrikt/ostfold/1.336406

[Adrienne]

Lorien: Synes du virkelig det er greit å omtale mennesker på den måten du gjør her?

[Harriet Vane]

Lorien: du er veldig krass i omtalene dine av navngitte folk fra Narvik.

[maria78]

Det er nå desverre sånn at vi voksne er ansvarlig for vårt eget liv så en kan vel desverre bare takke seg selv og sin egen egoisme.

[Claire]

Opprinnelig lagt inn av Lorien, her.

Jeg vet hvem to av parene fra årets sesong er. Stine og Jørn og Trude og Jan Erik, begge par fra Narvik. Og seriøst, de er dumme som brød. Mannen i sistnevnte par var stefaren til en god venninne av meg da vi gikk på videregående, og han var beryktet for å bruke penger på tull og tøv. I Luksusfellen ble det framstilt som om Trude var "synderen" og han var blitt lurt, men tro meg, virkeligheten er nok en helt annen. Trude er dog også et nepeskrell, det har hun etter sin far (som jeg kjenner veldig godt og overhodet ikke liker).

For å si det på den måten: Du opptrer også som et stort nepeskrell som legger ut dette på et åpent forum. Og dum som et brød, for den saks skyld. Et uttrykk som jeg forøvrig har lite til overs for. Dette er sladdermateriale av verste sort.

Jeg qoutet, men sletter når du har tatt poenget.

[emm]

Trodde aldri jeg skulle si dette, men de siste "Narviksinnleggene" burde nesten moddes.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Det jeg likte med den amerikanske modellen var kravet om å delta på kurs i personlig økonomi. Jeg har i alle fall forstått det slik at det er et vilkår der. Jeg synes det burde være et vilkår her i Norge også. I tillegg til at man kanskje burde samarbeide med noen hjelpeinstanser om de andre faktorene. Poenget mitt er at gjeldsordningsperioden bør være en tid for varig endring. Ikke bare kontroll over gjeld, men kontroll over de faktorene som skapte situasjonen først og fremst.

Og så tenker jeg at det også er en fordel at utlånsbransjen ikke er helt uten risiko. Hvorfor skal resten av samfunnet ta hele regningen for konsekvensene av gjeld som kanskje er lånt ut altfor slepphendt? Muligheten for gjeldsordning bidrar til en mer ansvarlig utlånspraksis. Det er jeg rimelig sikker på.

Enig i dette.

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Jeg tror forøvrig flere ville kunnet gjøre opp for seg dersom inkassobransjen ikke tok så store jafs av kaka før den opprinnelige kreditoren fikk sitt.

Ja, helt klart.

Opprinnelig lagt inn av Adrienne, her.

Lorien: Synes du virkelig det er greit å omtale mennesker på den måten du gjør her?

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Lorien: du er veldig krass i omtalene dine av navngitte folk fra Narvik.

Ja, det var kanskje litt i drøyeste laget, derfor valgte jeg å ikke quote henne. Samtidig tenker jeg at deltakerne her, som i alle realityshow, må regne med å få se meninger de ikke liker på trykk en gang i blant?

Jeg tenker også at det "goes without saying" at de er nepeskrell, derfor trenger du strengt tatt ikke si det, Lorien.

[emm]

Kan presisere at jeg mente å kjøpe ting man ikke trengte i store mengder som luksusforbruk. Ikke kjøpe luksusting nødvendigvis. Har sett litt av et par episoder, og ofte er det for meg litt tøvete ting også. Cd og DVD samlinger til
100 000 liksom? Det blir vel en bestettelse for noen, livet blir tristere og tristere, vanskeligere og vanskeligere og man kjøper mer om mer for å slippe å kjenne på alt som er vondt. :hobbypsykolog:

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Begge varianter kan vel brukes som en flukt fra virkeligheten.

Mulig det, men jeg kan bare ikke se at de kan likestilles. Og siden bulimi også ble nevnt i samme settingen i et tidligere innlegg. Hvordan ble å kaste opp mat en flukt fra virkeligheten?

Jeg synes ærlig talt det ofte i slike debatter blir en konkurranse om å finne en eller annen (legitim) medisinsk årsak til at noen har dummet seg ut eller gjort dårlige, egoistiske valg. Jeg synes jevnt over ikke LUKSUSFELLE-deltagernes overforbruk eller behov for luksusgjenstander skal eller bør sammenliknes med selvskading.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Jeg synes ærlig talt det ofte i slike debatter blir en konkurranse om å finne en eller annen (legitim) medisinsk årsak til at noen har dummet seg ut eller gjort dårlige, egoistiske valg. Jeg synes jevnt over ikke LUKSUSFELLE-deltagernes overforbruk eller behov for luksusgjenstander skal eller bør sammenliknes med selvskading.

Enig med Billa.