Are you beautiful and just don't know it?

[Susse]

Selvbildet mitt er ikke så galt, takket være pappa og verdens beste farmor i oppveksten.
Vakker eller pen vil jeg ikke kalle meg. Føler meg rett og slett ganske vanlig, men kan fikse meg opp og føle meg fin når jeg vil det.
Kroppen min er ikke noe fruktfat, med hengemage, celluliter og strekkermerker nok til fem. Den virker og stort sett samarbeider den og er fin å ha med å gjøre. Mannen min elsker den som den er. Husker jeg var godt over 20+ overvektig og spurte han om hvordan i alle dager han orket å ha sex med meg. Han bare smilte og sa han sto støtt til rors. fine mannen min. Han har alldri, noen sinne på alle våre år sammen kommentert noe som helst negativt ved utseende mitt.
Jeg har gått ned i vekt mange ganger, før svangerskap og etter svangerskap. Eldstesønnen har nok fått med seg noe av det, men vi har aldri brukt ordet slanking hjemme. At mamma prøver å spise litt sunnere mat har blitt sakt.
Vår eldste driver med trening på høy nivå og jeg merker at han har blitt mer kroppsbevisst det siste halve året. Han er godt i stand, men også i svært god form og veldig sterk (svømmer) Ble uansett litt skremt da han kom og fortalte lykkelig at han hadde gått ned 3 kg siden sommerferien. Da tok jeg bort badevekta og det har ikke vært tema siden.
Vi har venner og familie i alle farger, fasonger og legninger og det har barna vokst opp med og tenker ikke videre over tror jeg.

[tink]

Opprinnelig lagt inn av Susse, her.

Vi har venner og familie i alle farger, fasonger og legninger og det har barna vokst opp med og tenker ikke videre over tror jeg.

Dette er nok et godt utgangspunkt, og noe jeg også er glad for å kunne gi mine barn som en del av bagasjen.

[Adele]

Jeg har mange komplekser og blir nok aldri fornøyd
Jeg snakker aldri negativt om kroppen min slik at guttene hører det.

[Lorien]

Jeg forsøker å være fornøyd med den kroppen jeg har. Den bærer meg rundt uten alt for mange klager, og den har båret frem og født tre nydelige unger med letthet, tross alt for mange kilo å bære på.

Jeg har for øvrig ei mor som allerede da jeg var ni-ti år gammel begynte å begrense meg i forhold til mat. "Vil du bli ei dundre?" osv. Jeg mener hun har mye av skylda for at jeg utviklet spiseforstyrrelser i tenårene (først bulimi, senere tvangsspising), og den dag i dag har et anstrengt og usunt forhold til mat, og alt for mange overflødige kilo.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Lorien, her.

Jeg har for øvrig ei mor som allerede da jeg var ni-ti år gammel begynte å begrense meg i forhold til mat. "Vil du bli ei dundre?" osv. Jeg mener hun har mye av skylda for at jeg utviklet spiseforstyrrelser i tenårene (først bulimi, senere tvangsspising), og den dag i dag har et anstrengt og usunt forhold til mat, og alt for mange overflødige kilo.

Det er ikke så ekstremt med meg, men spesielt besteforeldre har stadig kommet med kommentarer om hvordan jeg ser ut. Min bestemor sendte meg for eksempel EN gave de tre årene jeg bodde utenlands og det var slankepiller og ingenting annet i den esken.

Jeg er i et gi faen mønster som jeg er fullstendig stuck i. Hvorfor skal JEG slanke meg fordi alle andre syns jeg er for feit, liksom.

Jeg føler meg lite attraktiv, generellt sett alltid feit og jeg synes definitivt at jeg mangler en hel del utseendemessig.

Det jeg er fornøyd med er at jeg er i live fremdeles, for jeg har en kropp som til tross for dårlige forutsetninger og alvorglig sykdom virker på grunn av massiv trening.

[Salt]

Opprinnelig lagt inn av Lorien, her.

Jeg har for øvrig ei mor som allerede da jeg var ni-ti år gammel begynte å begrense meg i forhold til mat. "Vil du bli ei dundre?" osv. Jeg mener hun har mye av skylda for at jeg utviklet spiseforstyrrelser i tenårene (først bulimi, senere tvangsspising), og den dag i dag har et anstrengt og usunt forhold til mat, og alt for mange overflødige kilo.

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Det er ikke så ekstremt med meg, men spesielt besteforeldre har stadig kommet med kommentarer om hvordan jeg ser ut. Min bestemor sendte meg for eksempel EN gave de tre årene jeg bodde utenlands og det var slankepiller og ingenting annet i den esken.

Jeg er i et gi faen mønster som jeg er fullstendig stuck i. Hvorfor skal JEG slanke meg fordi alle andre syns jeg er for feit, liksom.

Som om jeg skulle sagt det selv. Men bilder fra jula sier at jeg MÅ gjøre noe nå. Det er det eneste jeg ser, for tiden. Ja, jeg er flink til å både kle meg og sminke meg, men jeg synes selv at det bare overskygges av vekta.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jeg er i et gi faen mønster som jeg er fullstendig stuck i. Hvorfor skal JEG slanke meg fordi alle andre syns jeg er for feit, liksom.

Jeg tror at andre gjerne ikke er så opptatt av oss som vi selv tror. Jeg har sørgelig få meninger om hvordan andre bør se ut, ihvertfall, og jeg legger gjerne ikke merke til om folk går opp og ned i vekt, med mindre vi snakker om 20-30 kilo i løpet av en kort periode.

Siden jeg selv bryr meg så lite om andres vekt, har jeg som utgangspunkt at andre driter i hvor mye jeg veier også. Det er mulig jeg tar feil av og til - men det er jeg i såfall lykkelig uvitende om.

[Sitron]

Jeg er ikke så feit i hodet mitt som kroppen min er. Jeg blir stadig overrasket over speilbilder, jøss liksom, hvor kom alt det fra? Men jeg misliker ikke meg selv heller, jeg har den deiligste magen.

[Kate]

Opprinnelig lagt inn av Skvetten, her.

Jeg føler meg lite attraktiv, generellt sett alltid feit og jeg synes definitivt at jeg mangler en hel del utseendemessig.

Det jeg er fornøyd med er at jeg er i live fremdeles, for jeg har en kropp som til tross for dårlige forutsetninger og alvorglig sykdom virker på grunn av massiv trening.

Du er jo vakker, kjære Skvetten.

[Michelle]

Akkurat nå er ikke selvbildet mitt av det positive slaget må jeg innrømme. Har hanglet mye i høst og pga smerter/låsninger ikke fått trene og dermed har vekten gått opp noen kilo til. Har sett noen bilder fra julen og ble deppa.
Men jeg satser på at nyåret vil bli bedre. Var igjen hos kiropraktor i dag da jeg nok engang ikke fikk puste ut og han gir meg ikke opp sier han

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jeg er ikke så feit i hodet mitt som kroppen min er. Jeg blir stadig overrasket over speilbilder, jøss liksom, hvor kom alt det fra? Men jeg misliker ikke meg selv heller, jeg har den deiligste magen.

Samme her!

[Karamell]

Jeg har ikke et egentlig dårlig selvbilde, tror jeg. I hodet mitt er jeg mye tynnere enn bilder av meg viser. Jeg har slanket meg en gang og da tror jeg ikke ungene (egentlig bare en unge på den tiden siden han andre var baby) merket noe.

Jeg tror jo ikke jeg overfører negative tanker om vekt til mine barn, men jeg lurer på om jeg gjør noe feil ved noen ganger å si at de må spise mer (på spøk) slik at buksene henger oppe. Jeg har veldig tynne barn - undervektige på BMI skalen for barn.

Min far kommenterer alle damekropper og det gjør meg gal! Han synes jo damer som er både tynnere og har større pupper enn meg er feite og småbrystet. Setningen "Hun har jo mage som er større en puppene! ", sitter i ...

[Sitron]

Jeg HAR større mage enn pupper nå og jeg må faktisk si at akkurat den delen av magen ikke er noe særlig. Jeg vurderer til og med tiltak.

[Karamell]

Jeg har også det og har alltid hatt det. Selv da jeg veide 10 kg mindre enn nå.

[Karamell]

Jeg har vært til vurdering for fettuging av magen, men fikk ikke. Fettet ligger rundt indre organer og ikke så mye utenpå.

[Anne C]

I dag føler jeg meg skikkelig ræva rett og slett.

[Wicca]

Opprinnelig lagt inn av tink, her.

Forresten så var jeg overbevist om at jeg var stygg og tjukk på barneskolen - fordi det sa de andre.

I løpet av ungdomsskolen bestemte jeg meg for å slutte å tro på dette. Jeg var verken stygg eller tjukk, hadde bare andre meninger enn de "kule" jentene og var nokså bestemt i klessmak og ytringer. Etter at jeg begynte å tro selv at jeg var normalt pen og hadde en dugelig kropp, begynte også andre å se det samme.

Nettop

[Pasta]

Selvbildet mitt har økt i takt med alder og kilo.
Jeg føler at jeg ser flott ut selv om vekten sier at jeg er overvektig. Selvbildet endrer seg med syklusen, og like etter mens elsker jeg min egen kropp, mens jeg syns jeg ikke er fullt så lekker like før mens.
Kroppen min fungerer optimalt i forhold til alt jeg ønsker å gjøre.
Hvis jeg skulle ønske noen endringer må det være at kondisen skal bli bedre.

Vi forsøker å ikke snakke kropp, vekt og utseende med ungene i nærheten, men det hender vi tar oss i å synde mot dette.
Jeg signaliserer nok at jeg liker min egen kropp for det er helt naturlig for meg å sprade naken og å se på meg selv i speilet med et smil.

[vimjer]

Jeg veier 15 kilo mer enn jeg gjorde for 2-3 år siden, men jeg kan ikke akkurat si at det er det jeg er mest fokusert på i livet mitt. Jeg får færre kommentarer nå enn for 15 kilo siden, og det er bra.

Jeg har fire døtre som er ungdommer. De er temmelig forskjellige i antall cm, kilo og utseende for øvrig. De fikk alle oppsummert kroppen sin sist mamma var her til middag. I er for tynn, M er litt for tykk, J er en tanke for meget mens R er helt perfekt.