Bedriver dere utstrakt bytting av julegaver?

[Sitron]

Jo, men bomming er en ting. Men disse som bytter bare fordi "atte den var jo egentlig fin, men jeg har sett noe finere, så jeg vil heller ha det". Kjenner dere ikke til sånne? Med SÅ vanvittig mye bytting som er etter jul, så er det nødt til å være mange slike. Med mindre er jo halvparten av gavekjøperne tullinger som aldri får noe rett. Eller kanskje de bare er menn.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jo, men bomming er en ting. Men disse som bytter bare fordi "atte den var jo egentlig fin, men jeg har sett noe finere, så jeg vil heller ha det". Kjenner dere ikke til sånne? Med SÅ vanvittig mye bytting som er etter jul, så er det nødt til å være mange slike. Med mindre er jo halvparten av gavekjøperne tullinger som aldri får noe rett. Eller kanskje de bare er menn.

Det er mange fine ting som over hodet ikke passer hjemme hos meg eller på meg... Jeg bytter aldri noe jeg faktisk liker og kan tenke meg å bruke. Men noe jeg i og for seg synes er fint, men som er av en sånn art at jeg vet det ikke blir brukt kunne jeg tenke meg å bytte. Jeg bytter ikke et plagg jeg liker fordi jeg vet de har noe jeg har litt mer lyst på i samme butikk. Uten at jeg er sikker på hvor grensene går for hva som er akseptabel byttegrunn i så måte. Jeg burde egentlig bli flinkere til å bytte gaver, det er heller slik at det blir liggende og slenge i skap hos meg.

[Snippa]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jo, men bomming er en ting. Men disse som bytter bare fordi "atte den var jo egentlig fin, men jeg har sett noe finere, så jeg vil heller ha det". Kjenner dere ikke til sånne? Med SÅ vanvittig mye bytting som er etter jul, så er det nødt til å være mange slike. Med mindre er jo halvparten av gavekjøperne tullinger som aldri får noe rett. Eller kanskje de bare er menn.

Jeg kjenner ei sånn. Jeg må innrømme at det er en av mange ting som gjør at jeg stadig mister litt respekt for henne. Hun beholder absolutt ingen gaver hun får, og får nærmest panikk om hun får noe hun ikke kan bytte. Jeg synes det er helt sprøtt, og jeg gidder i alle fall ikke legge sjela mi i å finne på gave til henne... Hun bytter alt fra ting kjøpt av ungene hennes, til smykker fra mannen, stæsj til huset som hun har ønsket seg men sett for seg annerledes osv.

[Heddamor]

Bytter sjelden, men bytter hvis dobbelt eller feil str. I fjor byttet jeg et kjede fra mannen som absolutt ikke var meg. Men det satt langt inne, sjelden jeg gjør sånn. Selv har jeg overhodet ingen problemer med at folk bytter gaver de har fått av meg, heller det enn at det skal ligge å støve ned.

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jo, men bomming er en ting. Men disse som bytter bare fordi "atte den var jo egentlig fin, men jeg har sett noe finere, så jeg vil heller ha det". Kjenner dere ikke til sånne? Med SÅ vanvittig mye bytting som er etter jul, så er det nødt til å være mange slike. Med mindre er jo halvparten av gavekjøperne tullinger som aldri får noe rett. Eller kanskje de bare er menn.

Om det betyr at gaven ikke blir brukt, så syntes jeg de skal få bytte den selv på det grunnlaget. Noen er særere enn andre, og det viktigste er jo at mottageren er fornøyd og at gaven ikke bare blir liggende, syntes jeg.

[Kate]

Opprinnelig lagt inn av Amelie, her.

Jeg bytter dersom det er noe jeg vet ikke blir brukt, og det koster mye penger. Noen ganger sier jeg ifra til den jeg har fått gaven fra, andre ganger ikke.

Men det kan by på noen utfordringer dette med gavebytte. Jeg har fått et dyrt armbånd til jul, som jeg ikke tror vil bli brukt. Syns det er litt vanskelig, men jeg kan kanskje gjøre det uten å si noe til vedkommende jeg fikk det fra? Vi ses ikke så ofte.

I fjor ga vi et pelspledd til nær familie, kr 500. De ønsket å bytte det i noe annet, men da de skulle det, var pelspleddet allerede på halv pris og de fikk dermed ikke fullt utbytte for pengene. Jeg ble oppringt av personen fordi han trengte kvitteringen for teppet sånn at han fikk kjøpt noe annet til den opprinnelige summen, og ikke halvparten. "Ikke for å være frekk, men vi vil bytte gaven og trenger kvitteringen.". Det var vel greit nok, tenkte jeg, men kvitteringen var og ble borte. Jeg beklaget det men fikk gjentakende tyn fra vedkommende humørløse svigerslektning som syns det var utrolig sløvt av meg, og han fikk atter muligheten til å si at jeg alltid måtte ta vare på kvitteringer. Han hadde tatt flere telefoner til butikkene og diskutert med dem og bedt om en måte å løse dette, jeg måtte også ta noen telefoner til butikken jeg kjøpte det i (kjede) men jeg hadde betalt kontant så jeg hadde ingen kontoutskrift å legge frem heller. Tilslutt tilbød den vennlige butikksjefen seg å gå gjennom kassakvitteringene, jeg hadde omtrentlig tidspunkt for når jeg kjøpte pelspleddet - så hun fant endelig innslått beløp for riktig dato - og vedkommende svigerslektning fikk reist til nabobyen og byttet gaven.

Sluttbeskjeden jeg fikk fra julegavemottakeren var: Da håper jeg du har lært ei lekse: ta alltid vare på kvitteringer.

Jeg syns det hele ble en utrolig pinlig affære, så i år spurte vi hva de ønsket seg til jul, og vi kjøpte det.

Jeg ble helt satt ut av å lese dette. Det er så frekt og ufint at jeg finner ikke ord.

[Pebbles]

Amelie; jeg er ikke spesielt tøff av meg, men akkurat den slektningen du snakker om, hadde jeg faktisk ikke kjøpt gave til mer. Makan! Voksne mannen! For min del er hele poenget med gaver borte når det blir sånn.

Når jeg leser alle de sterke meningene folk har om gaver, bytting, regifting og sånn, kjenner jeg at jeg er glad for at jeg ikke har et så lidenskapelig forhold til gaver. Det ække viktig, liksom. Det er hyggelig å få en oppmerksomhet, men for meg er det fremmed å mene så mye om hvordan egne gaver bør være anskaffet og hva andre gjør med gaver en selv har gitt.

Det blir sikkert lett kræsj mellom folk når noen legger veldig mye i symbolverdien i en gave, mens andre ikke har så stor fokus på akkurat det med gaver.