Strikking

[Malama]

Jeg hadde strikket minimalt før jeg ble gravid. Jeg husker den dagen mamma lærte meg å strikke, jeg vet ikke helt hvor gammel jeg var, men i den alderen der det var meget stas å være ute sammen med pappa når han måket snø (og sitte på med snøbrettet oppigjen, når han hadde tømt det for snø i grøfta...) Jeg var syk, og måtte tilslutt innrømme at jeg ikke var helt bra, og ble sendt inn igjen. Mamma trøstet meg med at jeg skulle få lære å strikke. Så jeg lærte det, og strikket et skjerf.... vel, det skulle bli et skjerf, det ble trekk på en kleshenger, da... pappa skulle gjøre det samme som meg.... hans ble strikket ferdig av mamma, i hans del av det var det visse hull... men det ble strikket det som skulle bli to skjerf, som endte med å festes på et par kleshengere, pappas var hvitt, mitt var lysegrønt...

Men så gikk det vel rundtom 20 år med minimalt med strikking (stort sett det skolen påla meg), og så ble jeg gravid...

Jeg ville bruke tøybleier, og derfor gikk jeg løs på ei lita ullbukse som sperrelag (altså, ulltruse) etter meget lett oppskrift. Greit nok. Jeg ville strikke mer. Jeg begynte med et nøstebarnteppe, som jeg og mannen spøkefullt lurte på om ville bli ferdig til termin (Jeg begynte på dette rundtom et halvt år før termin eller noe sånn...) Mannen har strikket tre masker på det, for å bevise at han kan strikke, sånn siden han mente at han måtte nok strikke ferdig mens jeg lå på barsel... Vel, jeg rakk teppe, omslagsbody, bukse og lue, som ble hentesett, rett og slett

Og da var det liksom gjort, så nå koser jeg meg med strikking, har strikket et par barselsgaver og til og med et prosjekt på bestilling til en fremmed.

Det var rett og slett "jeg er gravid, babyen min har to bestemødre som ikke strikker (viste seg å være feil, rundt ettårsdagen fikk guttungen en ulldress svigermor begynte på da jeg var gravid....) og mormor (min mormor er den som strikket til oss alle, og alle sine oldebarn også) er død" som satte meg igang...