Forskjellsbehandling med julekalender

[Dronningen]

Jeg ble rødprikket fordi jeg mente moren ikke burde diskutert dette en gang, og fordi jeg mener mødre (og fedre) på generell basis svikter ungen sin (i variert alvorlighets grad ), om de går i dialog i forhold til uenigheter der den ene parten tydeligvis har en mening/holdning/væremåte om avviker fra det som forventes av en empatisk og reflektert forelder. Det er bekymringsverdig. Man ser det ofte i media i ulik grad, og mange kan fortelle om en skjev maktbalanse i hjemmet, som i voksen alder kan føre til bitterhet. Ikke til den som gjorde noe eller sa noe galt, men til den andre som visste dette, men ikke grep sterkt nok inn. Man kan derfor mene mye og det er greit at man forsøker å nå inn hos partner, men når alt kommer til alt så må man ha ryggrad nok til å definere hva man godtar, og ta konsekvensen av dette om en partner ikke lever opp til dette. Og så klart så klart er det forskjeller i alvorlighetsgrad. Det er forskjell på å bli banket og en julekalender. Men å være empatisk og å bry seg må jo være tilstede åkke som. Å si seg er ikke det samme som å forstå. Å hva om han ikke hadde gitt seg? Hva da?

[Claire]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Jeg ble rødprikket fordi jeg mente moren ikke burde diskutert dette en gang, og fordi jeg mener mødre (og fedre) på generell basis svikter ungen sin (i variert alvorlighets grad ), om de går i dialog i forhold til uenigheter der den ene parten tydeligvis har en mening/holdning/væremåte om avviker fra det som forventes av en empatisk og reflektert forelder.

Du mener det finnes en fasit på hva som forventes av en "empatisk og reflektert" forelder? Og at man svikter barnet dersom man går i dialog der det måtte oppstå uenigheter?

[Dronningen]

Claire: Tja, magefølelsen sier vel ofte litt om hva som er rett og galt, så en slags fasitt har vi jo mange av oss.

Denne tråden er jo en typisk tråd der mange kommer med litt forsiktige tips og råd, selv om det er særdeles tydelig hva de fleste synes om denne saken. Jeg sa det bare på en annen måte.
Så kan dere jo lure på hvorfor.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Denne tråden er jo en typisk tråd der mange kommer med litt forsiktige tips og råd, selv om det er særdeles tydelig hva de fleste synes om denne saken. Jeg sa det bare på en annen måte.

For å være enda tydeligere: Jeg rødprikker ikke fordi jeg er uenig. Jeg vet omtrent hva du mener om slike ting, og jeg er ofte veldig uenig med deg på grunn av det, men jeg har aldri rødprikket deg av den grunn. Jeg rødprikket deg fordi jeg synes det du sa til/om HI var såpass stygt og såpass voldsomt/overdrevent i forhold til saken slik vi har fått vite om den. Jeg synes ikke det holder at du synes det er omsorgssvikt å nedlate seg til å snakke med en medforelder eller steforelder som man mener er urimelig - jeg synes fremdeles det er (urimelig) stygt å beskylde folk som gjør slikt for å drive omsorgssvikt.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

For å være enda tydeligere: Jeg rødprikker ikke fordi jeg er uenig. Jeg vet omtrent hva du mener om slike ting, og jeg er ofte veldig uenig med deg på grunn av det, men jeg har aldri rødprikket deg av den grunn. Jeg rødprikket deg fordi jeg synes det du sa til/om HI var såpass stygt og såpass voldsomt/overdrevent i forhold til saken slik vi har fått vite om den. Jeg synes ikke det holder at du synes det er omsorgssvikt å nedlate seg til å snakke med en medforelder eller steforelder som man mener er urimelig - jeg synes fremdeles det er (urimelig) stygt å beskylde folk som gjør slikt for å drive omsorgssvikt.

Den er grei. Men jeg ser på det som et svik hvis mødre går i dialog (uten at utfallet er gitt) og evt. bøyer seg etter menn som mener ting/gjør ting som som er særdels urimelig. Da handler det ikke (nødvendigvis) om omsorgssvikt, men svikt i lojalitet.

Det er mange kvinner generelt som synes å vekte det mannen mener om ting urovekkende mye, og er redd for egen stilling eller livssituasjon i forhold til å sette foten ned når de er er uenig i noe. De kan bli redd for hva han skal si, at han blir sint, at han handler på en skremmende måte, at han truer med noe, at han går fra dem, et.c. Dette begrenser handlingsrommet, og barna kan bli skadelidende. For meg er dette svikt i lojalitet, og ikke en sunn balanse i et forhold.

[Butterfly]

Snakket med han i går, men han sa bare at han hadde ombestemt seg, spurte hva som gjorde det men det var bare det svaret jeg fikk at han hadde bare ombestemt seg. Men han har vel tenkt over det regner jeg med så sånn sett er jeg fornøyd og vil ikke ødelegge resten av julen med å dvele mer ved det. Nå får hun åpne gave alle dager uavhengig om de er 3 eller 1 der. Takker for alle svar.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Butterfly, her.

Snakket med han i går, men han sa bare at han hadde ombestemt seg, spurte hva som gjorde det men det var bare det svaret jeg fikk at han hadde bare ombestemt seg. Men han har vel tenkt over det regner jeg med så sånn sett er jeg fornøyd og vil ikke ødelegge resten av julen med å dvele mer ved det. Nå får hun åpne gave alle dager uavhengig om de er 3 eller 1 der. Takker for alle svar.

Blir du ikke sliten av en sånn type dialog om ting man skal samarbeide/bli enige om?
Tar han noe som helst hensyn til dine meninger eller er alt fokus på hva han "bestemmer" eller ikke? Jeg er egentlig litt nysgjerrig, han høres ut som en type som ikke innbyr til god kommunikasjon i forholdet ,og det må jo være vanskelig i lengden med dine, mine og felles barn.