«Syk av kroppsvekta» – en ok artikkel?

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Men dere som har spist så mye og ofte at dere ble enormt overvektige: hva skal dere gjøre nå, da? Når sorgen, angsten eller de vonde minnene kommer? Hva erstatter maten?

For meg har det aldri vært noe sånn stor spiseforstyrrelse inne i bildet. Det har gått mest på trøste/kjedespising. Ikke noen store angstopplevelser eller vonde minner. For meg er det sånn at når jeg vet jeg ikke kan så er det ok, og jeg har enda ikke hatt noen særlige psykiske plager etter operasjonen. Dessuten føles det enda mer ok når jeg er en hel dag sammen med ei (normalvektig) venninne, og ser at vi to spiser akkurat det samme gjennom en dag. Da føler jeg at jeg er på vei mot et normalt mat-liv, ikke at jeg slanker meg.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Necesario, her.

For meg har det aldri vært noe sånn stor spiseforstyrrelse inne i bildet. Det har gått mest på trøste/kjedespising. Ikke noen store angstopplevelser eller vonde minner.

Jeg føler det også slik. Klart, jeg kan jo se på barndom, det har vært matissues i bildet, samt misbruk til en viss grad. Men jeg føler liksom ikke at disse dominerer min hverdag i det hele tatt. Kan jeg bruke bakgrunn som en unnskyldning? Sikkert. Jeg kan nok helt sikkert skylde på min far, jeg mener, alle vi søsken er jo fucked opp på en eller annen måte i forhold til mat. MEN det skjuler jo ikke det faktum at det mest sannsynlig er fordi jeg er en ekstremt lat person som liker å ha det bra. Og trening suger. Mat er fint.