Hvorfor falt du for din partner?

[Milfrid]

Han fikk meg til å le .

Vi begynte som bestevenner. Det var i alle fall det vi mente vi var, helt til noen spurte oss om vi var sammen. Og da måtte vi plutselig ta stilling til det. Sånn i ettertid må jeg få si at bestevenner forhåpentligvis ikke kliner like mye som vi gjorde - i alle fall ikke om de har en kjæreste i tillegg til "bestevennen" .

Vi var unge og pene den gangen, og vi flyttet sammen etter fem mnd. Han er fremdeles min aller beste venn, vi kliner fremdeles like mye, og han får meg fremdeles til å le. Og at vi gjenoppdaget det reddet ekteskapet vårt .

Han er dessuten dritlekker og sexy, den mer shallow delen av Milfrid setter stor pris på det .

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Han er dessuten dritlekker og sexy, den mer shallow delen av Milfrid setter stor pris på det .

Jeg leste: Han dessuten drikker og bruker extacy.

Jeg ble litt sjokka.

Det virket mer fornuftig på andre gangs gjennomlesning.

[tiddelibom]

Dette er utrolig koselig lesing. Jeg mimrer over eget forhold og tenker at "jammen jeg jeg heldig":

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg leste: Han dessuten drikker og bruker extacy.

Jeg ble litt sjokka.

Det virket mer fornuftig på andre gangs gjennomlesning.

Kanskje på tide å legge seg, Smilefjes? Kanonbra feillesing!

[GinaK]

Vi traff hverandre på et utested. Jeg var totalt uinteressert for han så veldig ung ut og jeg var egentlig klar for et seriøst forhold.
HAn var utrolig kjekk så jeg trodde egentlig ikke at han mente det så seriøst.
Vi pratet iallefall sammen hele kvelden og satt i taxikø i laaang tid og da han slapp meg av så ga jeg han telefonnr. mitt og sa at han kunne ringe meg når han var edru.... han ringte dagen etter og uken etter kom jeg på middag og siden ble jeg vel.... det er snart 11 år siden.

Det var utseende og øynene jeg falt for. Og så sa han så mye pent. Han er igrunnen flink til å komme med kompliment fortsatt.

[Enhjørning]

Jeg har siden 1989 hatt et mentalt bilde av hvordan mannen min skulle se ut.
Det bildet var - eh, litt farget av musikken jeg hørte på, så han skulle ha pinetrange dongeri, helst noe naglegreier eller lærreimer rundt livet og/eller armene, et digert skjorteflak og langt hår, fortrinnsvis mørkt.
I 1996 var imidlertid denne typen (nesten!) utryddet.
Bortsett fra i min fødebygd som jeg hadde kommet tilbake til samme sommer etter 7 år i østlandseksil:
Jeg satt på den lokale puben en kveld, og inn kom Han vandrende.
Han så nøyaktig ut som jeg hadde forestilt meg Drømmemannen, og jeg - jeg var solgt.
Da han attpåtil viste seg å være morsom og intelligent, lett å prate med og til og med ha samme musikksmak som meg, var det ingenting å tenke på.
Nesten.
Den aktuelle kvelden var jeg nemlig ute med kompisen hans, som hadde vært mitt rebound-leketøy i to uker (etter et tøft brudd med en komplett idiot tidligere på høsten), så det ble med praten.
Helga etter, derimot, hadde jeg og rebounden funnet ut at vi skulle gi oss mens leken var god, og Mannen I Mine Drømmer hadde tatt seg en tur på puben for å se om han kanskje traff igjen "den søte jenta fra forrige helg".
Det gjorde han ...

Det ble nachspiel (Gutta sparket av seg sneakers'a og gikk inn, mens jeg ble stående å knytte av meg bestemorsstøvlettene. Plutselig kom Mannen løpende ut igjen, og jeg så spørrende på ham. Han sa: "Det er bare noe jeg må gjøre!" , tok rundt meg og kysset meg. ) og jeg ble med ham hjem (hvor han atter en gang ga meg en god grunn til å falle for ham: Da vi kledde av oss og la oss i sengen hans, sa han at han håpet jeg ikke ventet meg noe, for han hadde ikke tenkt å ligge med meg første kvelden. Han ville bare snakke. ) hvor vi lå våkne og snakket i 14 timer.
Da var jeg aldeles ferdigfalt.

Når det i tillegg viste seg at vi begge elsket Independence Day, så ...