Er helt satt ut.

[Michayla]

Har fortsatt en liten klump i magen.
Vi snakket en stund, og han var den samme mannen som tøyset og tullet.
Heldigvis.
Han snakket ut, jeg hørte. Så snakket vi om helt andre dagligdagse ting som om ingenting hadde hendt han.


Jeg måtte sette meg ned å lese de linkene han sente meg, da jeg innrømmet at jeg bare hadde lest kort om tragedien da det hendte, da jeg ikke liker å lese slikt.
Men nå følte at jeg måtte sette meg litt inn i det.

Godt han er noenlunde den samme, slik jeg opplever det.
Håper virkelig de får god hjelp alle sammen.




(fytti å det blåser nå)