Et ett-kjønnsdominert arbeidsliv

[Ole Brumm]

Det var en merkelig måte å se det på synes jeg.
Har selv arbeidet og utdannet/utdanner meg innen et mannsdominert yrke.
Det er ikke nødvendigvis fordi jeg trives med å jobbe sammen med menn, men fordi denne yrkes retningen finner jeg interessant og spennende, akkurat som mange menn gjør.

Man velger vel ikke en retning fordi man ikke vil jobbe med menn eller kvinner ? Det høres vertfall merkelig ut.
Vet ikke helt om jeg svarte på det du spurte om men...

[annemede]

Opprinnelig lagt inn av Ole Brumm, her.

Det var en merkelig måte å se det på synes jeg.
Har selv arbeidet og utdannet/utdanner meg innen et mannsdominert yrke.
Det er ikke nødvendigvis fordi jeg trives med å jobbe sammen med menn, men fordi denne yrkes retningen finner jeg interessant og spennende, akkurat som mange menn gjør.

Man velger vel ikke en retning fordi man ikke vil jobbe med menn eller kvinner ? Det høres vertfall merkelig ut.
Vet ikke helt om jeg svarte på det du spurte om men...

Ja, jeg er mer enig i deg, en den "utfordringen" jeg fikk.

[Ole Brumm]

Kanskje du kan si noe om at å jobbe sammen med menn får deg til å føle deg mer kvinnelig, fordi det andre kjønn jobber tett sammen med deg hver dag.
Kontra å jobbe sammen med bare kvinner, da vil jo ingen legge merke til deg, i det store "havet" av kvinner.

Dette var mins tåpelige tanker, for i virkeligheten er det ikke slik, de man jobber tett sammen med tenker man ikke på som en person av motsatt kjønn, men som en kollega. Når min vennine for noen år siden fikk treffe en kollega av meg, hvorpå hun komenterer hvor flott/kjekk han er. Og jeg må hvirkelig kikke opp to ganger før jeg ser det, var ikke vandt til å se på han på den måten...

[Skilpadda]

Jeg valgte utdannelse og jobb ut fra hva jeg liker å jobbe med, ikke ut fra hvilket kjønn som var i flertall. Jeg trives i et miljø der det finnes mange likesinnede, både når det gjelder kompetanse og interesser, men også en viss bredde (i kompetanse og interesser). Etter min erfaring er det kanskje flere menn enn kvinner som jeg er på "bølgelengde" med, sånn arbeidsinteressemessig, men til gjengjeld føler jeg meg veldig på bølgelengde med de kvinnene som tenker og jobber litt slik jeg gjør.

Hvis vi snakker helt generelt, så trives jeg kanskje bedre sammen med "typiske menn" enn med "typiske kvinner" - men helt sikkert er det at jeg foretrekker utypiske både menn og kvinner. Hva det sier om mitt kvinne-, manns- eller menneskesyn, vet jeg ikke.

[Harriet Vane]

Jeg har valgt en av to retninger innen humaniora som fremdeles er mannsdominert. Ikke for å føle meg mer kvinnelig, ikke forsi jeg skal flørte meg frem, ikke fordi jeg så innmari er en av gutta eller fordi jeg skal kjempe noen symbolkamp. Jeg har valgt fagretning etter interesser, men at interessene mine kan være preget av min far og bøkene hans, av dyktige lærere innen dette faget osv kan jeg ikke se bort fra. :no_man_is_an_island:

Jeg trives veldig godt med den konfrontative tonen som er vanlig innen mitt fag, og mange jenter blir skremt av dette. Gutter ser ikke ut til å bli særlig redd av dette, og liker tilsynelatende godt å "krangle" på lat om når 2. verdenskrig EGENTLIG startet.

Jeg kunne aldri ha jobbet i omsorgsyrke, men om det er fordi det er et kvinnedominert yrke er ikke hovedgrunnen. Jeg liker ikke tanken på å skulle arbeide med de tingene jeg misliker aller mest, nemlig sår, gøgge, spy, skorper, byller, verk, puss, osv. Dette har ingen appell hos meg. Hverken som lege eller hjelpepleier. Jeg er ikke mer glad i mennesker enn at jeg liker å ha dem litt utenfor intmsonen med klærne på. Å høre om alt kjerringsnakket og sladderen på jobben til sambo (i helsevesenet) så er jeg også godt fornøyd med å jobbe i en organisasjon med ca 50/50.

Forresten har jeg jobbet i en seksjon med 100% kvinner, og det manglet noe. det er farlig å si stemning og humor, for da kan det tolkes som at jeg mener det blir laber stemning og lite humor der kvinner samles. Og det mener jeg ikke. Det avhenger av kvinnene, og radmagre jurister på 27 er vel uansett temmelig blodfattige.

[annemede]

Ja, jeg har fundert litt, og grunnen til jeg jar utdannet meg til det jeg har har jo selvfølgelig ikke noe med mitt kvinnesyn å gjøre. Det har jo med mine interresser, og det jeg har lyst til å bruke tida mi på. Så kan det jo hende, at mine interresser er lite sammenfallende med interressene med de jeg jobber sammen med. Jeg er åpen for nye ideer, og har vært med på mye rart gjennom disse folkene, det meste er jo kjempekjekt!
Allikevel kommer jeg til å gå på skole til høsten om sjansen byr seg, og så får vi se hva som skjer etter det.