Verdens sterkeste barn

[Libra]

Opprinnelig lagt inn av Enhjørning, her.

For at det skal kunne kalles kommunikasjon, fordrer det at flere enn du skjønner hva du prøver å si.

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Du forsøker å fornærme meg, og du ville kommet mye lengre om jeg forso hva du sa.

Og til Wingutten - du strør om deg med fornærmelser til folk som faktisk gidder å diskutere med deg på en saklig måte. Selv om du driter i om folk liker deg eller ikke, så kan det kanskje være et poeng å ordlegge seg på en måte som gjør at folk kanskje forstår hva du sier. Kanskje finner du ut at noen kan være enig med deg.

Når det gjelder hovedinnlegget så er jeg ikke noe stor fan av ensidighet. Ei heller tror jeg at det er heldig for kroppen. Sener, muskelfester og leddbånd klarer den belastningen som det er å være 1 år og 2 år og de utfordringer de naturlig møter i hverdagen. Jeg tror at man gjennom ren vekttrening vil kunne gjøre mer skade enn nytte i det lange løp. Men, jeg er selvsagt ikke motstander mot allsidig aktivitet. Jeg tror rett og slett ensidig belastning, som styrketrening er, ikke er bra.

Tidligere har jeg selv reagert når man sammenligner barneoppdragelse med hundehold, men jeg må faktisk dra en sammenligning selv. Da vi fikk hund var det utrolig mye fokus på at den lille kroppen ikke skulle få prestere for mye og det ble hevdet at valpen lett fikk skader i sener og muskelfester ved overbelastning eller for høy aktivitet. At det var uheldig at musklene vokste for fort i forhold til kroppen. Kan det ikke dette være noe av tilfellet også når vi snakker om barn som vokser?

Jeg er ingen ekspert når det gjelder trening, men fra den gangen jeg selv var aktiv og trente vekter så husker jeg at lærdommen var at man skulle være veldig forsiktig med ensidig belastning og oppbygging av ren muskelmasse mens kroppen var i vekst, og da mener jeg å huske samme begrunnelse som ved hund - at muskelfester og senere fikk skader fordi utviklingen ikke greide å holde følge med økende muskelmasse.